Gå til sidens hovedinnhold

Vil ungdom rømme fra storbyene?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Nei, men mange ungdommer ønsker å bo i en distriktskommune når de blir voksne, også ungdom som ikke selv er vokst opp i distriktene. Vi vet hva som skal til for at ønsker kan bli til virkelighet.

Norge trenger ungdom i distriktene

Distrikts-Norge skal ikke likne på et gamlehjem, sa Victor Normann og Demografiutvalget i desember i fjor. Vi er helt enige! Norge slik vi kjenner det har lokalsamfunn, bygder og småbyer med innbyggere i alle aldre. Men fortsetter utviklingen som nå vil hovedtyngden av distriktsbefolkningen bestå av eldre og pensjonister om 20-30 år. Derfor må vi gjøre noe nå!

I dag fikk Erna Solberg og regjeringen overlevert ti råd fra oss i Ungdommens distriktspanel. Vi forventer at rådene tas på alvor og følges opp av regjering, fylkeskommuner og kommuner. Rådene er viktige for at unge skal velge å bo, arbeide og investere fremtiden sin i Distrikts-Norge.

Framtiden i distriktene er ganske lys

Dette ønsker vi skal være gjennomgangstonen i Distrikts-Norge. Det er viktig med lokalsamfunn som er stolte av seg selv, har troa på egne innbyggere og heier på hverandre. Vi må være rause nok til å heie på nabobygda og nabokommunene. De ti rådene med forslag til tiltak peker på hva som skal til for at unge skal ha lyst til å bo, arbeide og investere framtida si i distriktene. Selv om nasjonale tiltak og gode rammevilkår har stor betydning, så er det ikke alt. Vi som bor i distriktene, må selv ta ansvar.

Hvilke bilder ser du for deg når du hører ordet distrikt? Kanskje ser du ferjeturen til en øy i havgapet. Kanskje ser du en gård med lang vei til nærmeste nabo. Kanskje ser du en liten plass som prøver å være by. Vi ser en fremtid der vi har muligheter. Bygda bør fortsatt være ei bygd som utvikler og bevarer sine særegenheter. Kvalitetene bør anerkjennes, omfavnes og snakkes varmt om. Man lete mindre etter feil og mangler, men heller vektlegge de gode sidene med gode oppvekstkår, nærhet til naturen og bedrifter som skaper noe. Husk at drømmejobben like godt kan være på bygda.

Det er viktig å kjenne tilhørighet og bli inkludert på plassen du bor på. Det er også viktig med grunnleggende tjenester og beredskap som legger til rette for mulighetene og tar vare på tryggheten. Kommunen, frivilligheten og næringslivet kan gjøre mye for å legge til rette.

Snakk hverandre opp, ikke ned. Ja, for hvordan snakker vi egentlig om distriktene? Hvilke ord og begreper bruker vi, og hvilke historier blir fortalt? Vi har utfordringer som må tas tak i, men jammen har vi ikke muligheter også. Skap muligheter for næringsutvikling, for jobbfellesskap og for hverandre. Vis fram kvalitetene. Fortell hva som går bra, hva dere får til og hvilke muligheter vi har hos dere. Alt er ikke perfekt, og det er heller ikke målet. Det skal være rom for alle, og det skal gå an å skille seg ut, være akkurat den du er.

Grip muligheten – nå!

Rådene til fremtidens distriktspolitikk og kunnskapsgrunnlaget vi har samlet er et godt utgangspunkt for å sette unges ønsker og behov på dagsorden. Kommunene må sette seg i førersetet og bidra til at distriktene er attraktive i framtida. Samarbeid med naboen i stedet for å dra i ulike retninger og ødelegge for hverandre. Tenk nytt. Dyrk det unike. Dra sammen.

Ungdommens distriktspanel har tro på ei framtid i distriktet, og vi vil selv delta for at våre råd skal bli fulgt opp. Distriktsutvikling er et stort lagspill, så nå inviterer vi både regjering, storting, fylker, kommuner, næringslivet og folk flest med inn på banen. Har dere råd til ikke å gjøre den investeringen?

Kommentarer til denne saken