Gå til sidens hovedinnhold

Vi må i gleden av gjenåpningen huske alle dem som står igjen alene

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Forrige fredag hadde flere medier «nedtelling» til gjenåpningsfesten i Trondheim. Gjennom de 561 dagene med nedstenging, karantener og strenge sosiale tiltak, har vi i Home-Start Familiekontakten møtt familier som har blitt nesten helt isolert. Kanskje ble det sånn fordi de ikke kjenner så mange eller ikke har familie i byen. Når foreldre forteller at «ingen valgte oss som nærkontakt», forstår vi at det en tung følelse å bære. Vi har sett at pandemien har skapt en forverring av psykisk helse hos barn og voksne. Flere barn og unge henvises til BUP, og flere har alvorlige tilstander (Statusrapport 13, utarbeidet av Bufdir).

Det er særlig de som i utgangspunktet hadde det vanskelig før korona, som har erfart de alvorligste konsekvensene. I denne rapporten kan vi lese at flere barneverntjenester rundt om i landet opplever en økning av bekymringsmeldinger med stor alvorlighetsgrad. Dette er gjenkjennbart også for byen vår, ut fra fortellingene vi hører fra våre samarbeidspartnere. De forteller om flere tilfeller av konflikter og vold, flere som får fødselsdepresjon, barn som står utenfor de sosiale arenaene og foreldre som fortsatt står utenfor arbeidslivet.

Samtidig som flere strever med psykiske vansker, har flere også fått dårligere råd. Oslomets rapport «Trygg eller utsatt? Husholdningenes økonomiske situasjon etter 16 måneder med koronakrise» viser at 40 prosent av husholdene som hadde økonomiske problemer før korona, har tapt inntekter i denne perioden. Dette gjelder for mange av familiene vi møter. De strever med å få endene til å møtes, og strevet preger naturlig nok familielivet.

Karantene, sår hals eller engstelse for smittetall har gitt mange avlyste avtaler, både privat og i hjelpeapparatet. Møteplasser har vært stengt eller hatt store begrensninger. Det har i det hele tatt blitt vanskeligere å bygge gode relasjoner med andre. Vi ser at mange familier nå trenger praktisk hjelp og fysisk tilstedeværelse av andre personer i familiehverdagen.

Dette er krevende å få til, både for det kommunale hjelpeapparatet og tilbud som vårt som bygger på frivillighet. Koronakrisen er ikke over for alle og tjenestene til barn og familier må få økte ressurser. Home-Start Familiekontakten og resten av frivillig sektor trenger trondhjemmeres engasjement, for å kunne åpne møteplasser og bidra i folks hverdagsliv.

Vi må i gleden av gjenåpningen huske alle dem som står igjen alene. Sammen må vi hjelpe de som trenger det mest.

Kommentarer til denne saken