Gå til sidens hovedinnhold

Til deg som er politiker i Steinkjer

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Du står alene i skolegården. Du har fått nok et nederlag. Du føler deg naken, maktesløs og alene. «Sjå mæ!» roper du, men de bare ser rett gjennom deg. Du prøver det beste du kan. Prøver å bruke det du har. Prøver å smile, og late som at alt er bra. «Hjølp mæ!» roper du igjen, men ingen svarer.

Du prøver å si ifra til flere, at ting ikke er bra. Det må skje noe, men ingenting skjer. I stedet får du nok et nederlag av de som bestemmer. De tar mer og mer fra oss, de bestemmer og styrer, men vet de egentlig hvordan det er hos oss? Nå er vi lei og sliten av disse nedskjæringene og innsparingskuttene, så nå velger vi å rope høyt.

Kommunen har bestemt at vi ikke får flere lærere eller assistenter fordi det er underskudd. Hvorfor er det underskudd år etter år? Først tok de materialbudsjettet så vi måtte bruke enda mindre materiell. Ja ja, da blir det nok et juleverksted med konglenisser og gjenbruk. Vi har gjort det før, dette klarer vi.

For, vi har bare kommet til starten av september, og allerede nå har vi fått beskjed om at det er innkjøpsstopp, og vi kan ikke regne med at det blir satt inn vikarer ved fravær. Et nytt, blankt skoleår ligger foran oss, ikke akkurat en god start. Men, vi har vært med på dette før også.

Så, blir det nok et kutt. Flere stillinger ryker. Du må være alene med 20 barn i småskolen. Hva? Er det ikke et krav til lærertetthet? Maks 15 barn pr. voksen? Nei, det fungerer ikke slik. Still alle elevene og lærerne utover skolegården, da ser alle at det er 1 voksen pr. 15 elever. Hva med de som har helseutfordringer, og trenger en voksen alene? Ja, den personen telles og med blant de 15. Så, der var det plutselig 14 barn som ikke fikk den lærertettheten de har krav på. Regelen er fulgt på skolen, så da går det fint!

Går det fint? Hva om et barn skader seg? Hva om en elev ikke kommer på skolen? Hva om en elev stikker av? Hva om to elever slåss? Ja, den ene læreren klarer å ta seg av akkurat det ene som skjer, men hva med ALLE DE ANDRE elevene som er der? Ja ja, så har vi kommet oss over dette også. Vi må stå i det. Vi er glade i jobben vår som lærere, vi gjør en forskjell. Flere av oss går på en smell, og blir sykmeldt en periode. Kroppen klarer bare et visst volum stress før den bryter sammen. Helger og ferier blir for korte til at vi greier å ta oss igjen.

Vi står han av, fordi vi liker jobben som lærere. Jobben som lærer ja, ikke jobben som vaktmester, vasker, megler, psykolog og sykepleier. For det kommer ingen vaktmester og regulerer stolene til elevene, og det kommer ingen for å måke snø eller strø. Det står ingen renholder klar til å hjelpe hvis noen elever blir syke og kaster opp. Ikke bare må vi megle mellom elever, også foreldre kan ha behov for litt hjelp. Elever med mørke tanker som ikke vil på skolen, de må vi også bruke tid på. Ingen psykolog ute i skolegården, og ventelisten til hjelpeapparatet er lang.

Vår skole er en av de heldige som har en miljøterapeut, men ved neste korsvei er vi stygt redde for at det er den stillingen det skal kuttes i. Stillingene deres har vært truet lenge. Det er billigere å forebygge enn å reparere. Man skulle tro at for Steinkjer kommune sin del så er det positivt hvis alle elevene kommer seg ut i jobb, og mestrer livet på en bra måte. Noe annet vil bli dyrt.

Drømmen er å være lærer, og kunne ha fokus på barnets beste og vite at vi er nok voksne, som ser alle elevene. Noen mener at etterutdanning til lærere er svaret på alle utfordringene. Lærere må ta etterutdanning, og få større og bedre kompetanse i de fagene de underviser i. Men det er faktisk INGENTING i veien med utdanningen vår. Vi får bare ikke brukt den fullt ut, for vi har så mange andre roller.

Så kom Fagfornyelsen, og kommunen har fått litt midler til nye læremidler. Vi øyner et håp, og tenker at nå får elevene bøker som ikke er ødelagt og teipet sammen igjen. Men nei, det er underskudd. De må ta de pengene også. Men, det er jo ikke lov! UDIR skriver tydelig på nettsidene sine at midlene skal gå til læremidler til Fagfornyelsen. Men, kommunen har ikke råd. Skolene må bestemme hvilket fag, og hvilket trinn som skal få nye bøker. Så handler vi da, så langt pengene strekker til. Vi får slettes ikke nok penger til å kjøpe inn nok bøker til alle elevene på de trinnene vi har bestemt oss for ...

Så blir det bestemt ett eller annet sted, av noen, at det skal kjøpes inn nettbrett til alle elevene på 1.–5. trinn. OK, sier vi. Det vi lurer på er hvilke apper elevene skal få på disse nettbrettene? For, kommunen har dårlig råd, så mange av de digitale ressursene er avsluttet, for vi har ikke penger til det, må vite. Vi gleder oss til nettbrett, men må si vi er spente på hva som er lagret på dem når elevene får dem.

Vi holder ut, for vi liker jobben vår. Vi liker å være sammen med de herlige barna i klassen, se mestring og glede. Men, mange av oss ser ikke annen råd enn å søke andre jobber. Flere av våre kollegaer på mange skoler i Steinkjer sjekker stadig arbeidsmarkedet, og søker stillinger. Hvorfor? Jo, for nå er det nok! Begeret er fullt! Vi klarer ikke flere kutt!

Vi sier ikke ifra til foreldrene i klassen hvor ille det er fordi vi er lojale. Vi ønsker så inderlig å gjøre en god jobb, og gjøre en forskjell. Vi ønsker å være pliktoppfyllende og arbeidsomme, så vi står på. Smiler, og later som at alt er bra. Hva det snakkes om på personalrommet er det ingen som vet. De som tror at lærerne drar hjem etter undervisning, og har ferie hele året, de bør være en dag i våre sko. Det er heldigvis lov for alle å bli lærere, og vi skulle så gjerne hatt flere. Bare så synd at kommunen ikke har råd til å ansette flere.

Det er dyrt å være fattig. Steinkjer kommune er en fattig kommune. Eller: Det blir investert over en lav sko, men når alt skal over på driftsbudsjettet, hva skjer da? Ting forfaller. Hvem skal betale regninga når vi allerede er fattig?

Kommunen har gått med overskudd flere år på rad. De pengene blir spart og satt på fond, kan vi lese i avisen. Før denne nyheten kommer i avisen har skolene spart på det som spares kan. Vi trodde ikke at vi sparte for at kommunen kunne spare penger på fond.

Kjære politiker: Hva er det kommunen sparer til? Hvor mye penger må det stå på det fondet før vi kan slutte å spare? Hvor mye skal barn og unge måtte ofre, og gå glipp av? Skolene er pr. i dag på et bristepunkt. Rektorene, inspektørene, miljøterapeutene, lærerne og fagarbeidere er på et bristepunkt. Rektorene gjør så godt de kan, for de ønsker at både ansatte, elever og foreldre skal ha det bra. Men rektorene er ingen tryllekunstnere, så når det ikke er penger, er det begrenset hva de også får til.

Det er trist og demotiverende å nok en gang starte et nytt skoleår med innkjøpsstopp, og at det ikke blir satt inn vikarer ved alt fravær.

Vi ønsker alle politikerne velkommen til å besøke oss og følge oss en dag.

Kommentarer til denne saken