Gå til sidens hovedinnhold

Svartmaler med bred pensel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Så er valgsirkuset i gang igjen. I manesjen veldresserte politikere som formidler et budskap vi drar kjensel på fra valg til valg – for mitt vedkommende tilbake fra etterkrigens første politiske oppgjør i 1948.

Men det er himmelvidd forskjell fra den gang og nå. Et lutfattig land etter fem års okkupasjon med et brutto nasjonalprodukt på linje med Albanias, men med politikere som ikke kom med naive og nedsettende betraktinger av navngitte motstandere eller politisk kurs.

Da kunne man virkelig med god grunn rette et blikk over snevre politiske grenser for å meisle ut bildet av framtids-Norge. Framtidsvyer bygget på en solid plattform uten lovnader om gull og grønne skoger, men som fikk oss til å fornemme konturene av et velferdssamfunn tømret på solidaritet og sosial utjevning.

Kanskje har både tid og utvikling løpt fra en 94-åring. Fra å være en beskjeden aktør i «gamle dager» har jeg blitt en observatør. Har fått rikelig anledning til å føle samfunnet på pulsen, og dermed også til å trekke en enkel men logisk slutning: Det svartmales med bred pensel hvordan vi har det i dagens samfunn. Jeg er slett ikke blind for at det fortsatt er områder, og også situasjonen for enkeltmennesker, der politiske grep kan være på sin plass, men det rokker ikke ved helhetsbildet av Norge 2021: Vi har det godt her i landet!

Utspill fra enkelte aktører i valgkampen får meg til og undres om det er samme nasjon vi lever og virker i. Noen har sett seg lei på at det er de velstående som farter rundt i fritidsbåtene, som eier blankpolerte Teslaer – eller det være seg bobiler. Nå klistrer man på det politiske tilbudskartet begrep som «vanlige folks interesse», og uttrykk som «folk flest» og «helt vanlige folk» lekses opp av godt betalte politikere med solid pensjon når den tid kommer.

Og her noen andre observasjoner i løpet av noen få uker:

Som i overkant interessert i maritime operasjoner har jeg på kveldstid i seks uker fulgt med NRKs Sommerskute. Fra nord til sør har den flotte fullriggeren blitt eskortert av en armada fritidsbåter i alle størrelser og dermed også prisklasser. Men hvem er det som manøvrer alle fritidsbåtene? Det er rett og slett «vanlige folk» som deg og meg. Og av fritidsbåter er det registrert over en million. Smatt litt på det antallet folkens.

Når «folk flest» skal lade batteriene drar mange på hytta. Vel finnes det palasser som millardærer eier, men 440 400 hytter fra kyst til grensefjell eies av «vanlige folk» - det vil si slike som deg og meg.

Fra mitt ståsted i Steinkjer sentrum har jeg i fugleperspektiv fulgt med sommerens trafikk så vel på E6 som min nærmeste nabo K-stasjonen. Sett strømmen av personbiler, sett karavaner av bobiler og campingvogner – ingen av eldre årgang når sant skal sies. Og hvem er så folket i disse kjøretøyene? For igjen å ty til den politiske sjargongen er det «helt vanlige folk». Slike som deg og meg.

Jeg kan ikke la være å legge ned den påstanden at vi har det veldig bra her i landet. Derfor strander enkelte forlokkende tilbud fra politikere. Det er noen som kanskje burde rense svartmalingen fra politiske koster – la oss få ærlige fakta der vi kjenner oss igjen.

Denne sommeren har jeg også frekventert sykehus for kortvarig innleggelse og mange besøk på poliklinikker. Sett og erfart møte med helsearbeidere med kompentanse (Levanger) kombinert med omsorg og omtanke. Det samme gjelder den trygge og solide hjemmetjenesten vi har i kommunen.

I velferdssamfunnet skjer dette uten økonomiske uttellinger for brukeren.

Jeg er en pensjonist «som folk flest». Kommer ikke fra offentlig arbeidsliv og har min NAV-pensjon fra folketrygda pluss en mindre tilleggspensjon. Og med en slik økonomisk ryggrad sier jeg kort og godt at jeg har det veldig bra. Snakker jo med andre pensjonister som bekrefter det samme. – Trodde aldri jeg skulle få det så godt som pensjonist, har jeg også fått høre.

Så, kjære politikere: Slip gjerne knivene i valgkampen, men fri oss fra påstandene om at det skal stå så ille til i fedrelandet.

Tilgi meg hvis jeg bruker relativt sterke ord, men det er nå slik en eldre mann med sosialdemokratisk legning minnes både før- og etterkrigstid.

Kommentarer til denne saken