Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Grytidlig tirsdag fikk de Nortura-ansatte endelig beskjed: Arbeidsplassene på skjærelinja i Steinkjer legges ned.
Jeg kan tenke meg at reaksjonene varierte stort. Mange har nok følt seg sikker på at dette ble konklusjonen helt siden konsernet begynte sitt «omstillingsarbeid». Andre ble trolig genuint skuffet.
Og spørsmålene det går an å stille er mange.
- Hvordan kan bønder jevnlig stå utenfor Stortinget og demonstrere mot sentraliserende politikk, når deres eget selskap Nortura gjør akkurat det samme selv?
- Nortura bruker over 4 millioner kroner i året på å lønne konsernsjefen, og nesten en million på styrelederen. Sørger konsernet for like grundige driftstilpasninger også i sin egen ledelse og styring?
- Nortura legger ned i Steinkjer og på Forus, og bruker en halv milliard på en storfabrikk i Tønsberg. Hvorfor kunne de ikke legge ned i Tønsberg, og bygge helt nytt i Steinkjer?
- Hvorfor har ikke politikerne i Steinkjer jobbet mer med denne saken de siste årene, ikke bare de siste månedene?
- Hvordan jobber egentlig kommunene og næringslivet på Innherred med å synliggjøre det enorme potensialet vi har for næringsliv, (billige) boliger og en nærhet til naturen?
- Nortura sier de skal satse videre i Midt-Norge, men hvor lang tid tar det egentlig før også slakteriet i Steinkjer legges ned og flyttes til Malvik?
Problemet er at ingen av disse spørsmålene hjelper de som er rammet mest: De ansatte som mister jobbene, og lokalsamfunnet som mister arbeidsplasser. Nå er beslutningen tatt. Da må vi velge riktig vinkling på dette. Nå er ikke tiden for å dvele ved det negative. Nå må faktisk kommunen - og Nortura - evne å snu en dønn negativ nyhet til noe positivt. Det er nemlig mulig. Og alle gode hjelperne som er rask til å kritisere, som fylkesordfører Tore O. Sandvik, må være like rask til å bruke politisk kreativitet på utvikling av Steinkjer.
Nortura: Det kan alltid bli verre, sies det, men jeg vet da faen meg ikke.
Tung og trist som nyheten er, har den nemlig potensial til å blåse liv i omstilling og nytenking i Steinkjer og på Innherred. Det er mange eksempler, sist i Lierne, på at nedleggelser kan være grobunn for ny vekst.
Mange er sinte på Nortura, med god grunn. Men det er også viktig å identifisere at vedtaket mandag kunne vært verre. De kunne lagt ned hele anlegget. Det at selskapet har så sterke røtter i distriktsnæringene har trolig spilt inn på en slik måte at man iallfall har vurdert verdien av tilstedeværelse over hele landet. Det vil overraske stort om styreleder Trine Hasvang Vaag, som bor i Snåsa, ikke har tenkt slike tanker. Dette er ikke dagen for å unnskylde henne eller Nortura, men det er et poeng at man også erkjenner skvisen selskapet står i - mellom bønder som vil tjene mer, forbrukere som vil betale mindre, og i et marked hvor kjøttvanene våre endres kraftig. Det er dessuten positivt at nedleggelsen skjer over to år.
Også må vi ta Nortura på ordet. De sier de skal «fortsatt investere og satse i Midt-Norge». Det må bety Steinkjer, ikke Malvik. Og det må innebære reell innovasjon og satsing som gir faktiske arbeidsplasser, med potensial for vekst.
Så må resten av Innherred samle seg om et taktskifte i utviklingsarbeidet - for å skaffe arbeidskraft til næringslivet vi har, og ikke minst for å skape nye jobber.