Nylig skjedde det voldsepisoder i Steinkjer, hvor den ene av disse ble spredt på sosiale medier.

– Når du sender med en unge en smarttelefon med et digert dataabonnement, da bør du som foresatt ha kontroll på hva som foregår på telefonen.

Det sier rektor på Steinkjer barneskole, Per Helge Fossan.

Han forteller om en kultur hvor barn helt nede i åtte-ni årsalderen har mobiltelefon.

LES OGSÅ: Politiet om videovolden: – Blir svært synlig på sosiale medier

Ifølge en rapport fra Medietilsynet har tre av ti nordmenn mellom 13 og 18 år sett noen slåss eller planlegge slåsskamper på sosiale medier.

Bryter aldersgrensen

Aldersgrensen på flere sosiale medier som Snapchat, Instagram, Facebook, TikTok er 13 år. Mange barn under denne alderen oppretter likevel en profil på sosiale medier, med foreldrenes velsignelse.

Fossan understreker at mange foresatte er flinke til å følge opp ungene sine på telefon og nett, men ikke alle.

– Jeg vil ikke tegne et bilde av at dette er helt tullete og vilt, men vi ser at en god del unger som åpenbart opptrer fritt på nettet. Det er 13 år som er aldersgrensen, og om du lar ungen din ha sosiale medier så har du som foresatt ansvaret. Jeg skulle ønske at flere foresatte hadde vært tettere på også etter at ungene fyller 13 år også.

Deling av videoer har igjen blitt aktualisert gjennom voldshendelsen i Furuskogen, hvor en gutt i barneskolealder ble utsatt for vold fra flere ungdommer. Dette ble filmet og delt i sosiale medier. Steinkjer-Avisa kjenner ikke til hvilken skole disse elevene går på.

Flere saker kunne vært stoppet

Utestenging er også en betydelig utfordring fra digitale grupper. Dette har generert såkalte 9A-saker på Steinkjer barneskole. Det vil si saker som er meldt inn under paragrafen i opplæringsloven, som skal sikre elevene et godt psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring.

– Skolen synes naturligvis at dette ikke er greit. Vi har hatt noen 9A-saker som har helt eller delvis bunn i elevers aktivitet på sosiale medier. Det er altså slik at sosiale medier påvirker læringsmiljøet på skolen i mange tilfeller. I slike saker blir både elever, foreldre og ansatte på skolen involvert, og vi finner gode løsninger, men mange utfordringer kunne vært unngått eller stopper tidligere om voksne hadde hatt en sterkere rolle i elevenes digitale hverdag.

En stor del av hverdagen

Den digitale verdenen har for lengst inntatt skole, og Steinkjer barneskole er en digital skole hvor mye av læringen foregår på læringsbrett, og elevene får tilgang på Teams, som er en kommunikasjonsplattform.

Rektoren er tydelig på at skolen har et ansvar, men også at problemene ofte oppstår på plattformer som skolen ikke har ansvaret for.

– Skolen har helt klart et ansvar. Vi utstyrer ungene med mange digitale hjelpemiddel, og vi har også et ønske om at de skal lære seg å bruke dette, men da må de også lære seg å ikke misbruke det. Vi bruker mye tid på slik opplæring. Men det aller største ansvaret for hva ungen gjør på sosiale medier må ligge hos de foresatte. Dette er ingen ansvarsfraskrivelse, men de sosiale mediene introduseres ikke av skolen. Vi styrer hva vi gir tilgang til, og foreldre må gjøre det samme, understreker Fossan.

Mye av kommunikasjonen om skole og fritidsaktiviteter foregår på digitale flater, derfor har det blitt en inngripende del av hverdagen for mange.

– For både voksne og unger har mobilen og sosiale medier blitt en stor del av hverdagen. Vi foreldre blir sittende og skrolle hele ettermiddagen. Det er noe som ungene kopierer. Som foreldre er vi de viktigste forbildene for våre barn, og derfor er bevissthet om voksnes bruk av sosiale medier også svært viktig i denne sammenhengen.