Veterinær Kjersti B. Wettre fra Steinkjer dyreklinikk har i vår dyrlegespalte i høst delt flere gode råd til de som skal ha med hund på jakt i høst. Her kommer et sammendrag om hva som kan være lurt å tenke gjennom før du drar til fjells.


1. Oppvarming

Du har trent jakthunden din og forberedt den godt til jakta. Da er det vel bare å legge i vei grytidlig om morgenen første jaktdag? Men stopp litt! Har ikke du glemt noe? Jepp, oppvarmingen! Er ikke det litt teit, spør du?

Å slippe hunden rett ut av bilen eller hytta er ikke noen god ide. Jaktinstinktet er på topp, og hunden sprinter i vei i full fart. Risikoen for skader er enorm når en hund er uoppvarmet. For rask aktivering av muskulatur og sener fører til bittesmå rifter i fibrene. Hvem har ikke hatt en stokk stiv hund på morgenen andre jaktdag?

Toppidrettsutøveren varmer alltid opp først for å kunne yte maksimalt. Varme muskler og sener jobber mer effektivt, og reagerer raskere på belastning og uforutsette hendelser som feilsteg eller retningsendringer. Ved oppvarming utvides blodkarene slik at oksygenopptaket øker og dermed også ytelsen. God oppvarming forebygger også slitasjeskader.

Så - hvordan varme opp jakthunden? Som pekepinn så er 20-30 minutter en veldig anvendelig tid. Under oppvarming skal hunden være i bånd. Begynn med 10 minutters gange. Jogg 10 sekunder, noen sekunder gange, 10 sekunder jogging. Gjør dette 3-4 ganger. Gå gjerne i åttetall og sirkler, for da aktiveres ryggmuskulaturen i samme sleng.

La hunden sette frambeina på for eksempel en trestubbe, et tre som har veltet, en stor stein eller lignende. Bruk en liten godbit og la hunden strekke hodet etter godbiten. Her får du strekt hundens bakbein, hoftebøyere, ryggen og nakken. Gjenta øvelsen 4-5 ganger. Hunder som starter jaktturen som sanne sprintere trenger også en liten sprintsekvens under oppvarmingen, dvs. jogg noen 100m og løp fort med den 100m. Gjør dette 3-4 ganger. Hunder som apporterer kan gjerne apportere noe også under oppvarmingen. En eldre hund trenger gjerne litt lengre, men mindre intens oppvarmingstid enn unghunden.

Hunden skal ikke bare oppvarmes FØR jaktturen. Den skal også nedvarmes ETTER turen. Nedvarming hjelper med å starte forbrenningen av melkesyre og avfallsstoffer i muskulaturen og påskynder transporten videre til andre organer som bryter de ned. Dette gir en mindre støl hund dagen etter. Nedvarming er enkelt: Gå rolig med hunden i bånd i ca 10 minutter.

2. Uten mat og drikke ....

Uten mat og drikke, duger jakthunden ikke. Jakthunden yter etter hva den spiser. Fôring med høykvalitetsfôr og den rette balansen mellom næringsstoffene optimaliserer hundens yteevne. Under jakta øker jakthundens energibehov enormt.

Det er protein og fett som gjelder. Det er viktig å lese ingredienslisten og ikke bare prislappen. Proteinet skal være av animalsk opprinnelse, og selvsagt skal det være av høy kvalitet. Fett er den viktigste energikilden for hardtarbeidende hunder. I tillegg er fett nødvendig for å nyttiggjøre fettløselige vitaminer (A, D, E, K) og er en utmerket kilde for essensielle fettsyrer. Jakt øker behovet for fett som energikilde, også fordi hunden da sparer vevsprotein.

Vedlikeholdsfôring holder ikke til en hardtarbeidende hund. Hunden vil fungere til å begynne med, men den vil fort gå tom for energi, tape vekt under jakta og ytelsen går ned. Den har et høyt kaloribehov og rasjonen må fordeles over flere måltider for at den skal kunne ta til seg alt.

Under jakta bør man gi 1/3 av dagsrasjonen 2-4 timer før arbeid. Hunden trenger også hyppige energitilskudd gjennom dagen. Går det for lang tid imellom måltidene synker blodsukkeret og konsentrasjons- og yteevne synker i rekordfart. Et lite måltid rikt på kalorier, fett og væske annenhver time anbefales. Hundekjørerne er veldig flinke til dette og tar ofte pauser langs sporet for å gi hundene en liten snack. Det finnes små bokser med våtfôr, tuber med gel eller pulver som blandes ut i vann.

Resten av dagsrasjonen gis 1-2 timer etter jaktdagen er over. Det er positivt at det gis andre energirike tilskudd enn tørrfôr også. I tillegg må hunden tilvennes fôret på forhånd. Senest 1 måned før jakta, men helst 1 måned før jakttreningen begynner. Husk at hunden ikke trenger større mengde fôr i tilvenningsfasen, da vil den kunne bli feit. Omstillingen til et energirikt fôr må skje gradvis.

Jakthunden trenger også vann. Mye vann. Å få hunden til å drikke nok vann kan være utfordrende. Vann som tilbys i skål er ikke alltid like spennende. Det beste tipset er å la hunden spise vannet den trenger. Våtfôr er perfekt for hardtarbeidende hunder. Man kan også tilsette vann til tørrfôret.

3. Skader hos jakthunder

De vanligste skadene en jakthund kan komme ut for er muskelstrekk, leddskader, samt sår og kutt.

Muskelstrekk skjer når muskelen strekkes mer enn den har evne til ved f.eks. uventet belastning, feiltråkk, eller beinet blir hengende fast. Det som er spesielt med muskelstrekker at hunden gjerne ikke halter før etter noen timer, eller etter hvile, pga. høyt adrenalinnivå som øker smerteterskelen. Utsatte muskler er lår, legg, rygg og lyske. God grunntrening og oppvarming, som nevnt i tidligere spalter, reduserer risiko for muskelstrekk. Hvis skaden har oppstått skal hunden holdes i ro i minst 24 timer.

Om hunden ikke blir bedre innen et døgn, trenger den behandling hos veterinær. Er du usikker eller i tvil; ring veterinær for å få avklaring. Hunden kan ikke fortsette jakten før muskelen er helt frisk igjen. Om hunden fortsetter aktiviteten så er faren stor for at skaden forverres og rekonvalesensen tar lengre tid. Hunden trenger smertebehandling i akuttfasen, og samtidig fysioterapi er å anbefale for å gjenopprette muskelens elastisitet og styrke.

Forstuing skyldes at ledd blir vridd eller strukket mer enn det tåler. Leddbåndene tøyes, noen ganger kan det oppstå små rifter og blødninger. Ofte skjer forstuinger i håndleddet eller haseleddet, og hunden vil halte ganske umiddelbart. Hunden må holdes i ro og trenger sannsynligvis smertelindring, og etter hvert fysioterapi. Laserbehandling kan gi raskere rekonvalesens. Ved kraftig forstuing kan ikke hunden brukes videre i denne jaktsesongen.

Etter for eksempel nærkontakt med elg, eller et fall kan det bli blødninger i muskulaturen som har fått seg en trøkk. Symptomer på det er hevelse, ødem, varme og smerte ved berøring. I akuttfasen er nedkjøling med kalde omslag god smertelindring, og kan redusere blødning og hevelse. Hunden trenger ro til skaden er leget.

Det er også en del andre skader jakthunden kan komme ut for. Det kan være bruddskader, seneskader, korsbåndskader, stikkskader og skuddskader. Her er trenger hunden utredning og behandling hos veterinær. Deretter er det viktig med opptrening før hunden kan slippes i fjellet igjen.

4. Seniorhunden på jakt

Det fins ingen fasit for når man regner hunden som senior, men når hunden har passert 7 år skjer gradvis flere endringer i kroppen som gjør at man bør tenke annerledes når det kommer til trening og fôring, og det har noe å si for bruken som jakthund. Genetiske faktorer, miljø og bruksegenskaper spiller også inn for når man regner en hund som senior, og store raser eldes tidligere enn små raser.

Å eldes er ingen sykdom, det er en del av kroppens naturlige utvikling. Den dagen en hund er blitt for gammel til å kunne bli med på jakt er en trist dag. Forebygging og tilrettelegging vil derfor være verdt det om hunden holder ut et par år ekstra som jakthund.

Det som ofte er merkbart på eldre jakthunder er at de blir raskere stive og støle etter tur. De er mer utsatt for slitasjeskader, da dette er skader som oppstår over tid. Det er ikke sjelden at hundeeiere kommer til klinikken med eldre jakthunder som har permanente skader i muskler og ledd. Uansett kan seniorhunder med slitasjeskader fungere fint ved regelmessig oppfølging hos veterinær med smertelindring, fysikalsk behandling og tilrettelegging i hverdagen. Det å få mulighet til å bli med på en jakttur har mye å si for livskvalitet. Hunden glemmer aldri hva det betyr når eier tar frem jaktutstyret, og det å sette igjen hunden hjemme er ingen god situasjon verken for hund eller jeger.

Som jeg nevnte i spaltene om trening og oppvarming kan god grunntrening og oppvarming forebygge slitasjeskader. Treningen må tilpasses hundens alder. En eldre hund skal ikke ha like høy intensitet som en ung hund. Eldre hunder trenger lengre tid under oppvarming, 30-40 minutter. Grunnen til det er rett og slett at sirkulasjonen hos eldre hunder trenger lengre tid til å komme i gang, ja, alt trenger litt lenger tid. Også restitusjon. Senioren trenger ikke jakte hver dag, men kan få en hviledag innimellom, samt en ekstra pause med næring under turen.

Jeg vil også nevne massasje som forebygging av skader. I tillegg til at det er behagelig for hunden, vil massasje hjelpe på restitusjon og du vil få en pekepinn på om hunden er hoven eller øm noe sted. Masser lett i pelsretningen over nakke, rygg og nedover langs beina til potene. Enkelt og greit.

God jakt!