Steinkjer og Verran påvirkes lite av nedgangen i investeringslyst i norsk landbruk:

Han satser 14 millioner på nytt fjøs

SATSER: Gunnbjørn Aunan fra Dalbygda valgte å satse på melkeproduksjon. Ikke bare for sin egen del, men også for den kommende generasjonen. I Sparebank 1 SMN, som er med på å finansiere cirka 70 prosent av nye landbruksinvesteringer i vårt distrikt, er det en tendens til at det er noe færre store investeringer i landbruket. 

40 millioner liter: I 2022 skal det vær 40 millioner liter melk mindre i markedet enn i dag. Da skal det produseres 1.400 millioner liter melk i Norge. 

Nyheter

Gunnbjørn Aunan fra Dalbygda i Beitstad er i full gang med å bygge nytt stort fjøs. Budsjettet er på hele 14 millioner kroner.

– Det var enten eller. Jeg drev i samdrift med broren min på nabogården. Da han måtte gi seg på grunn av helsa, måtte jeg enten satse for fullt, eller gi meg som melkeprodusent, sier Gunnbjørn Aunan.

På Hatlinghus gård er håndverkere i full gang med å bygge helt nytt fjøs. Ifølge Aunan har han et budsjett på 14 millioner kroner. Av den summen har han blant annet fått et tilskudd fra Innovasjon Norge på 1,8 millioner kroner.

– Uten den støtten hadde det ikke gått, sier Aunan.

Aunan og broren hadde hver seg en melkekvote på 180.000 liter. I 2017 kjøpte Aunan en tilleggskvote på 200.000 liter. I det nye fjøset, som etter planen, skal være innflytningsklart i februar neste år, har han en kvote på 560.000 liter melk.

Selv om det er vedtatt at melkeproduksjonen i Norge skal ned sju prosent innen 2022, er gårdbrukeren fra Dalbygda optimist.

– Den totale melkeproduksjonen skal ned med sju prosent. Jeg tror ikke det vil innvirke på min situasjon, sier Aunan.

Ny hverdag

Han ser fram til å bytte ut båsfjøset han har hatt fram til nå, med en melkerobot og en helt ny hverdag.

– Jeg hadde ikke tatt denne investeringen om jeg ikke hadde visst at jeg hadde noen til å ta over etter meg, sier Gunnbjørn Aunan.

Selv om det på landsbasis, ifølge Bondebladet, er en nedgang i investeringer i nye fjøs, gjelder ikke dette i Steinkjer og Verran.

– På landbasis investeres det mindre på store fjøs enn tidligere. Men her hos oss merker vi ikke noe til det, sier Sten Kjelås hos Felleskjøpet.

Han sier videre at det er flere melkeprodusenter i distriktet som teller på knappene om de skal fortsette.

– Noen av dem ser på beslutningen om reduksjon i melkeproduksjonen som en vei ut, sier Kjelås.

Nå i dag produseres cirka 70 prosent av all melk i båsfjøs, og 30 prosent i løsdriftsfjøs. I 2034 må alle fjøs ha løsdrift.

– Her i Trøndelag er det motsatt. Her er det cirka 70 prosent av melkeprodusentene som har løsdriftsfjøs. Og jeg ser for meg at det er blant de 30 prosentene med båsfjøs, som teller mest på knappene om å gi seg, sier Sten Kjelås.