Nå som skoleåret er over, så er tiden som utviklingsstudent over.

– Skal jeg være her alene?

Blitt som en familie: Familien Brønstad har blitt som Defnes andre familie under oppholdet som utvekslingsstudent i Steinkjer. Siv Line Brønstad har blitt glad i Defne.  Foto: Kenneth Wikan

Nyheter

AFS Norge tilbyr muligheten for å invitere en ny kultur inn i stua. Familien Brønstad tok imot utvekslingsstudent Defne som skulle gå skole i Steinkjer i et år.

– De første tre månedene var tøffe, sier Defne.

Siden august i fjor har familien Brønstad hatt en familieforøkelse. 17 år gamle Defne har vært utvekslingsstudent hos dem fra AFS. Hun synes at den norske kulturen var utfordrende i starten.

– Da jeg kom til Stod fra Istanbul i august i fjor, var min første tanke: Skal jeg være her alene?, humrer Defne som ble overasket over hvor få folk som bor her.

Hun startet på Steinkjer videregående skole litt etter skolestart. Hun fulgte undervisning- en som foregikk på norsk i de fleste fag, et språk hun ikke kunne da hun kom.

– Jeg var helt ny i et nytt land, en ny by og en ny kultur. Jeg hadde ikke vært på norskkurs.

Familien hadde forberedt huset med lapper med hva de forskjellige møblene i huset heter på norsk. Etter tre måneder i familien og på skolen begynte hun å forstå språket, da ble alt mye enklere.




Studentlederen ved Nord universitet slet med depresjoner:

– Alle trodde jeg var verdens gladeste gutt


En sen kveld i Bulgaria

Familien Brønstad består av Siv Line, Lars, to bonusdøtre og to døtre som har flyttet ut. De beskriver seg som impulsive.

– Ideen kom en sen kveld i Bulgaria. Søstera mi hadde delt reklame for AFS på sosiale medier. Men jeg antok at det ikke passet for oss, så jeg nevnte ingenting til mannen min.

Men da den eldste jenta i familien spurte om de ikke skulle prøve med en AFS-student, bestemte de seg.

– Etter noen timer fant vi ut at vi skulle gjøre det. Vi trodde at det skulle bli interessant å bli kjent med nye mennesker og nye kulturer, sier Siv Line.

De var sene med avgjørelsen, så når de kunne se etter hvilke utvekslingsstudenter som var ledige, så hadde de fleste funnet seg et sted å bo. Men så fant de Defne.

– Svogeren min, fra Tyrkia, som bor på Skogn. Vi tenke at han kunne være en trygghet for oss og for henne. Men jeg skal innrømme vi var litt spent på å få den tyrkiske kulturen inn i stua.

Men det skulle vise seg å være uberettiget.

– Hvis det er en ting familien vår har lært i løpet av året, så er det at tyrkere ikke er tyrkere. Det finnes ikke tyrkere som ikke er konservative. Vi har lært oss at man ikke skal skjære alle under en kam.

Oppholdet ble en suksess.

– De har blitt min andre familie. Det er helt utrolig. Jeg elsker dem. Det beste med Liv Signe er at hun alltid har en klem på lager.

Den største utfordringen hadde ennå ikke kommet da vi besøkte familien.

– Den blir når hun reiser. Det er noe jeg har gruvet meg til lenge, sier Liv Signe med en klump i halsen

Familien har bestemt seg for å reise til Istanbul neste påske.

Ikke opplevd det beste været

Defne kom til Stod den 19. august i fjor. Nå som skoleåret er over så reiser hun tilbake.

– Det har jo vært møkkavær her hele året. Vi hadde strålende vær på sommeren før hun kom.

Og været er det Defne vil savne minst.

– Jeg kommer absolutt ikke til å savne vinteren. Det er jo kjempe kaldt halve året. Også er det jo mørkt hele døgnet. Jeg skal tilbake hit på ferie, men det blir ikke på vinteren.

Defne ser frem til å vende snuten tilbake til Tyrkia. For bortsett fra et besøk av moren i vinter, så har hun ikke sett familien sin på nesten et år.

– Det har ikke blitt noen reiser hjem i løpet av året. Så jeg gleder meg naturlig nok til å møte familien igjen. Nå har jeg vært ti måneder uten dem. Jeg savner dem nå.


Kenneth Wikan