Folkestemmen fra 4675 innbyggere vil bli hørt

4675 innbyggere i Steinkjer og Verran har svart på Folkestemmen. Tallene fra undersøkelsen blir en viktig stemme i utviklingen av nye Steinkjer.

STEMMEN.: Anders Haraldsen presenterte tallene fra «Folkestemmen» for formannskapene i Verran og Steinkjer under strategisamlinga på Inderøya.  Foto: Svein Leknes

VERKTØY: Når det skal legges planer for utviklinga av nye Steinkjer, vil Folkestemmen ha er avgjørende betydning i hvilke løsninger som vil bli valgt.  Foto: Steinkjer kommune

Nyheter

– Ut fra tallene i undersøkelsen tyder mye på at det å vokse opp i Steinkjer i 2019 er bedre enn i 2013, sier prosjektleder Anders Haraldsen i Steinkjer kommune.

I 2013 kom det inn 1847 svar, den gang bare fra innbyggere i Steinkjer kommune. I 2013 mente 86,3 prosent at Steinkjer var en god kommune å vokse opp i. I 2019 er tallet 90,7 prosent, og da er Verran med.

Haraldsen presenterte tallene for formannskapene i Steinkjer og Verran på deres strategisamling på Jægtvolden i Inderøy.

– Jeg er positivt overrasket over antallet som har svart på folkestemmen. 22,3 prosent av befolkningen over 13 år har vært inne på nettet og svart. Vi skulle gjerne ha ønsket at flere ungdommer hadde vært med, sier han.

I undersøkelsen har mange lagt inn kommentarer om hvordan de ser for seg Steinkjer i framtida.

– Jeg må dessverre si at kommentarene fra ungdommene ikke imponerer oss. Men det kommer klart fram at miljøspørsmålet er viktig, og det vil vi selvsagt ta med oss videre, sier Haraldsen.

Det er befolkningen rundt 50 år som har vært flinkest til å svare. 35 prosent av 50-åringene har svart. Det kom inn 325 svar fra ungdom under 21 år.

– Noe som er gledelig for oss i kommunen, er at det er mindre kjeft å få i kommentarene nå enn det var i 2013, smiler Haraldsen.

Viktig i planarbeidet

– Ser vi på undersøkelsen fra 2013, førte svarene blant annet til fokus på bedre bredbåndsdekning, flere turstier og etablering av Rismelen. Dessuten er det nye kulturhuset også et resultat av den undersøkelsen, påstår Haraldsen.

Med enda flere svar fra innbyggerne nå, vil tallene bli et viktig arbeidsredskap for planlegginga av den nye kommunen.

– Når vi legger samfunnsplan fra 2020 og framover, vil folkestemmen være én av fire stemmer som det skal lyttes til. De andre stemmene er politikerstemmen, fagstemmen og næringsstemmen fra den private og offentlige virksomheten, sier prosjektlederen.

Skolekretser

Svarene i undersøkelsen er brutt ned til skolekretsnivå. Der får man blant annet svar på hvilken skolekrets innbyggerne synes det er best å vokse opp i. I Follafoss mente 84,8 prosent av dem som svarte, at min kommune er god å bo i og å vokse opp i. I Henning skolekrets er prosenten 94,6.

– Det som også overrasker meg med positivt fortegn er at så mange sier seg villig til å delta i utviklingen av kommunen. Hele 76,6 prosent vil være med å bidra. Dessuten er også 64 prosent villige til å delta i frivillig arbeid for kommunen. Da er vi for alvor kommet inn i komme 3.0. Tallene viser at innbyggerne vil gjøre noe for kommunen. Tidligere da vi snakket om kommune 1.0, var det kommunen som skulle gjøre «alt», sier Haraldsen.

Også på spørsmålet – jeg opplever at min kommune leverer tjenester som er tilpasset innbyggernes behov, kommer Follafoss dårligst ut. Der mener 58,9 prosent at kommunen leverer gode nok tjenester. 84,3 prosent av innbyggerne på Lø mener det leveres gode tjenester. I undersøkelsen ble det også spurt om innbyggerne opplever at de har mulighet til å være med på å utvikle sitt eget lokalsamfunn. Der kommer Malm dårligst ut med 56,7 prosent, mens 73,4 prosent i Binde synes de får være med å påvirke. Størst utslag kom det på spørsmålet om: Min kommune har en sunn økonomi. Kun 10,9 prosent i Follafoss og 15,9 prosent i Malm mener kommuneøkonomien er sunn. På Byafossen er svaret 65,2 prosent.

– Et svar som bør bekymre er nok de 18 prosentene som føler at de ikke er inkludert i sitt nærområde. Dette samsvarer med tall fra NAV, sier Anders Haraldsen.