Halloween - langt mer enn bare kommers

Noen elsker det, andre hater det: Halloween er både omstridt og populært. Men vet du egentlig bakgrunnen for feiringen? 

Nyheter

Lekebutikkene har vært fulle av fryktinngytende kostymer i ukesvis, og onsdag kveld er det 31. oktober og Halloween. Fenomenet vi tidligere bare leste om i Donald Duck, eller så på amerikanske filmer og serier, har de siste 10-15 årene inntatt Norge for fullt - til glede for noen og både fortvilelse og fryd.

Men Halloween er så mye mer enn unger som kler seg ut som hekser, monstre og zombier for å tigge til seg snop. La oss ta en liten titt på historien bak markeringen.

Minnes de døde

Halloween er det engelske navnet på allehelgensaften, og er rett og slett en kortform av All Hallow Even/All Hallows Eve. Allehelgensaften er natta før allehelgensdag, en katolske minnefest for helgener og martyrer.

I den katolske verden feires allehelgensdag 1. november, mens den i Norge og andre protestantiske land etter hvert ble avskaffet som helligdag. I Danmark-Norge skjede det i 1770. Markeringen av dagen ble samtidig flyttet til første søndag i november.

Den katolske allehelgensdagen har trekk fra flere eldre, hedenske høstfester -  blant annet den romerske festivalen for Pomona og kelternes fest for dødsguden Samhain. I Mexico feires fortsatt De dødes dag (Dia de Muertos) med stor festivitas mellom 1. og 2. november.

I den keltiske tradisjonen takket man sine døde for at de fortsatt hjalp dem fra åndeverdenen, og man trodde at skillet mellom de levende og dødes verden var opphevet akkurat denne natten.

Kålrotmannen

Det vi først og fremst forbinder med Halloween i dag, skriver seg fra USA på slutten av 1800-tallet, der irske immigranter tok med seg tradisjonen. At gresskaret har fått så en sentral plass i Halloween-feiringen, skyldes rett og slett at tilgangen på råvarer var annerledes «over there».

Det var nemlig kålrot som opprinnelig ble brukt som lykter under Halloween i Irland, etter myten om Jack-O'-Lantern. Den forsofne Jack solgte sin sjel til djevelen for en siste drink, men klarte å lure Satan, slik at han ikke kunne ta sjelen hans. Da Jack døde, kom han dermed verken inn i himmelen eller helvetet, og ble forvist til å vandre rundt i mørket som en fortapt sjel til evig tid.

Det eneste lyset han hadde, var en kullbit fra helvetets evig brennende ild, som han oppbevarte i en uthult kålrot slik at den ikke skulle slukne.

I USA fantes det ikke så mye kålrot, og dermed gikk man over til å bruke gresskar, slik vi kjenner det i dag.

De uthulte gresskarene skal beskytte mot onde makter og skremme dem bort.

Fra opptog til hærverk

Barneopptogene som var vanlige i forbindelse med Halloween i tidligere tider ble etter hvert til dør-til-dør-tigging etter godterier, og er det de fleste i dag forbinder med Halloween. «Trick og treat» sier ungene i USA, mens det på norsk har blitt til «knask eller knep», alternativt «digg eller deng».

Dessverre er det enkelte som synes det er morsommere med knep enn knask, og hærverk og ødeleggelser har gjort at mange har fått Halloween-feiringen langt opp i halsen. Handelsstandens tunge markedsføring gjør også at mange er kritiske.

Men nå som julebukktradisjonen i Norge er mer eller mindre borte, kan det kanskje gå an å holde ut en kveld i året med små vampyrer, hekser og monstre snikende rundt husveggen? Halloween er i hvert fall mer enn bare et «kommersielt amerikansk påfunn», slik mange hevder.

Tanken om å hedre våre døde er i hvert fall fin, og så er det da litt godt å bli bli skremt litt innimellom også? Er det ikke det da?


(Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon)