10-årsjubileum for «Eplene i Messehagen» i Malm. Torsdag kveld var det premiere

Livet var tøft på 60-tallet

Årets utgave av «Eplene i Messehagen» er råere enn noen gang. Og bedre enn noen gang. Foran gruvetårnet i Malm tar man del i vanlige menneskers liv – med håp, kjærlighet og brustne drømmer. I 1960 – og flere år senere.

Hjerteskjærende: Det er en hjerteskjærende slutt, der Antons (Vetle Røsten Granås) far, Walter (Joakim Nätterqvist) hoster blod på sønnen. Kona Mildrid (Evy Kasseth Røsten-Haga) og døtrene Ida (Ronja T. Ingvaldsen) og Lotte (Emma Storli Aasland) er sjokkerte vitner til det som skjer. Walter Jønsson påsto ledelsen bare var opptatt av penger og profitt. – Vi kan ikke stå med lua i hånda, sa svensken.  Foto: Trine Binde Bratberg

Lua i hånda: 15 år gamle Anton kommer bokstavelig talt med lua i hånda for å spørre om fru Stenersen (Eir Inderhaug) kan lære han å synge. Det var datteren Kates (Rebekka C. Opdal) forslag.  Foto: Trine Binde Bratberg

Mobbes: – Dere har svindyre kjoler, drikker sjampanje og har ettermiddagssola, sier en av jentene fra «Korea» til Kate, ingeniørdatteren som vil anmelde foreldrene fordi de måtte flytte til Malm.  Foto: Trine Binde Bratberg

Epleslang: Samtidig som Antons far for en gangs skyld er i godt humør, setter søsteren fast en eplebit i halsen. – Jeg ville ikke være med på epleslang, sier Anton, som følte seg presset til det.  Foto: Trine Binde Bratberg

Falske forhåpninger: Ingeniøren (Andreas Fen Langø) sier kona, operasangeren Eleonore, gir Anton falske forhåpninger. – Han er en arbeidersønn, sier ingeniøren, som tross alt blir imponert.  Foto: Trine Binde Bratberg

Nyheter

Det er sønnen til Evy Kasseth Røsten-Haga fra Malm, som med egne øyne så gammeltårnet i gruva forsvinne for flere år siden, som spiller unge Anton. Velte Røsten Granås, heter han. Det var mora hans, Evy som hadde ideen til gruveteateret i Malm. Hun ville ikke at 100 års historie skulle bli glemt, fordi om 100 år gamle bygninger ble revet. Hun spiller Antons mor.

For 12 år siden skrev Rasmus Rhode «Eplene i Messehagen» på oppfordring fra Evy. Stykket handler mye om redselen for å ta nye grep. 15 år gamle Anton (Vetle Røsten Granås) er ikke der. Han skal ikke bli gruvearbeider. Han vil bli kunstner, og det sier han. Også til sin far. Men han sier ikke at han tar sangtimer. Når faren får høre det, knuser han platene hans. «Du kan ikke gå bak min rygg å synge opera i Latterlia. Opera er ikke noe for en arbeidskar», sier kommunist-faren hans.

Unge Anton (Vetle) – og gamle Anton (Ståle Bjørnhaug) får fram sårheten, skuffelsen og bitterheten bedre enn noen gang. Livet hans ble ikke som han ønsket og håpet – og det føler også vi, så godt.

Godt ble heller ikke ingeniørdatter Kates liv. «Jeg har lyst til å anmelde foreldrene mine – for å ha flyttet hit», sier Kate (Rebekka C. Opdal), som mobbes mye av «bermen» i Malm.

Når man har sett stykket før, sitter man med en følelse av at noen replikker er borte. Og andre har kommet til. Man stusser av og til; hva skjedde nå? Men som regissør Paul Ottar Haga sier; i spelsammenheng må man forandre for å bevare.

Og det har han lyktes med, Haga, som hevder «Eplene i Messehagen» er en av de beste teatertekster som er skrevet i Norge i nyere tid.

Vi lar oss nok en gang imponere over skildringen av hvordan livet kunne være i et gruvesamfunn på 60-tallet – på godt og vondt. Og ikke minst over skuespillerne, både de proffe og amatørene. Denne forestillingen er så bra! Og historisk viktig. Musikken, sangene, rammen og alle som bidrar for å gjøre et av landets beste friluftsteater mulig, fortjener ros, hederlig omtale og mer til.