Bak scenen er Grethe sjef

Grethe Dahl har stått bak scenen helt siden starten på «Eplene i Messehagen» for ti år siden. Hun holder forsyningslinjene åpne.

BAK SCENEN: Grethe Dahl sørger for at alt av utstyr, både smått og stort, er på plass til forestillingene. Hun trives godt bak scenen sammen med sine hjelpere. Rett før bildet ble tatt, fikk hun en stor pose med smågodt. Godteri som Gamle-Anton skal bruke i en scene.  Foto: Svein Leknes

LOKOMOTIV: Remi Ressem er en trollmann med skiftenøkkel og annet verktøy. Her får gruvelokomotivet fra 1938 en siste sjekk før det kjøres opp til spillplassen.  Foto: Svein Leknes

BAKMENN: Per Harald Ressem (t.v.), Remi Ressem og Roy Wisth gjør og har gjort en formidabel innsats for at «Eplene i Messehagen» er mulig. Bildet er fra før premieren i 2016.  Foto: Svein Leknes

Nyheter

– Jeg må med en gang si at jeg har formidabel god hjelp fra blant annet Remi Ressem, Per Harald Ressem og Roy Wisth. Uten dem hadde ikke vi ikke fått tak i eller kunne brukt mye av utstyret og sakene som er på scenen under forestillingene, sier Grethe Dahl.

Det er hun som holder tak i hva som trengs og har dialog med regissørene.

– Jeg husker godt under den første «Eplene i Messehagen» da regissør Arnulf Haga bestilte en stor lysekrone. Da var det bare å hive seg rundt, og finne ulike deler her og der og bygge en lysekrone, smiler hun.

Hamstere

Det har hendt flere enn én gang at regissøren har lagt inn et ønske til Grethe om noe som skal med på scenen, for senere å ombestemme seg. Et oppdrag som går hele tida, er jakta etter gamle 78-plater.

– I en av scenene knuser Walter en haug av platene til Anton, og da må selvsagt vi skaffe nye. Det er Per Harald som har oppdraget med å reise rundt på loppemarkeder og andre steder for å sørge for at vi har 78-plater på lager, forklarer hun.

Når det er noe annet fra gruvetida som mangler, vet Grethe råd.

– Da bare spør jeg Roy eller Per Harald. Begge to er som hamstere å regne, og har kjellerne sine fullt av gamle ting. Og stort sett har de det som etterspørres, konstater hun med et stort smil.

Ville egentlig gi seg

Etter at sceneteppet var gått ned etter siste forestilling i 2016, var Grethe helt sikker på at hun ikke ville være med mer.

– Men det tar ikke lange tida før jeg tenker at jeg må jo være med. Det er veldig artig, og vi trives godt sammen, sier hun.

Nå i dagene før premieren, gjelder det å få alt utstyr på plass. Blant annet kommer lastebilen som lånes fra Egge museum 23. august, og det er like før det gamle gruvelokomotivet er på plass.

– Det er på service hos Remi. Da vi skulle bruke det første gang i 2014, gikk det bare bakover. Men Remi plukket det fra hverandre, så hva som var feil, skrudde det sammen igjen, og dermed hadde vi et gammelt trykkluftdrevet lokomotiv som virket. Når jeg har slike gode hjelpere, sier det seg selv at ingenting kan gå galt bak her, smiler Grethe Dahl.