Endelig har Gaya og Kuyilan fått et hjem

Med hjelp fra gode støttespillere i Steinkjer er Gaya Muruganesan på god vei til å skape seg et nytt liv etter at hun og sønnen ble sendt tilbake til ingenting på Sri Lanka.

EN NY START: Etter noen måneders byggevirksomhet står huset klart, og Gaya og sønnen kan begynne å skape seg et godt liv.  Foto: Privat

RUINER: Dette var det som møtte Gaya og Kuyilan da de kom tilbake til landsbyen på Sri Lanka. Det var bare ruiner igjen av deres gamle hus.  Foto: Privat

MURING: I august var grunnmuren og veggene på plass.  Foto: Privat

EGENINNSATS: Gaya bidro også selv under husbygging, her med maling.  Foto: Privat

VED SPISEBORDET: Gaya og Kuyilan har nå flyttet inn i det nye huset.  Foto: Privat

SYERSKE: Gaya og flere kvinner på hennes hjemsted driver en liten syfabrikk, og selger varene sine på marked.  Foto: Privat

Nyheter

Gaya Muruganesan og sønnen Kuyilan kom som flyktninger fra Puthukkudiyiruppu i Sri Lanka til Norge januar i 2012, og noen måneder etterpå ankom de Steinkjer. Det norske språket og kulturen var en utfordring og det var vanskelig å vite hva som ble forventet av en enslig kvinne med en gutt som straks skulle begynne på barneskolen.

Gaya fikk snart mange venner på Steinkjer, hun konverterte til kristendommen og ble aktiv i menigheten, hun ble med på Ogndal Bygdekvinnelag sine arrangementer, språktrening på biblioteket og hun ble kjent med de andre foreldrene til 1.-klassingene på Steinkjer barneskole. Slik lærte hun kulturen og språket i sitt nye hjemland.

Flyktet fra borgerkrigen

Gaya er tamil, og på grunn av borgerkrigen i Sri Lanka ble det dårlig med skolegang under oppveksten. Hun sydde klær på en fabrikk, og likte dette arbeidet. Gaya ble senere gift og de fikk en sønn. Foreldrene hennes var døde av sykdom.

Kort tid etter sønnens fødsel ble mannen skutt, og hennes bror forsvant i siste del av borgerkrigen. Hun vet fortsatt ikke hva som skjedde med han.

Gaya og sønnen satt igjen uten familie i et urolig område nordøst i Sri Lanka. Et område som ble bombet sønder og sammen, infrastruktur var borte og huset deres var ikke mulig å bo i og hun var uten inntektsgivende arbeid. Som mange andre tamiler søkte hun og sønnen asyl i en fredeligere del av verden.

Tvunget til å returnere

Borgerkrigen i Sri Lanka er over, og igjen kommer turister til landet, men det området som Gaya kommer fra blir turister frarådet å dra til. Regjeringssoldater er utplassert i området, men det er en del stygg vold, og kvinner er spesielt utsatt. Gaya turte ikke å ta med seg sønnen og reise tilbake, men norske myndigheter ville det annerledes.

Gaya fortalte til sine venner at hun ønsket å arbeide, hun ønsket å lære norsk, hun ville skape et trygt liv for seg og sønnen her i Steinkjer. Sønnen gikk i tredje klasse på Steinkjer skole og hadde mange venner der da myndighetene bestemte at mottaksplasser i Steinkjer skulle legges ned. Gaya og Kuyilan skulle flytte til Namsos.

I februar 2015 sto politiet på døra med beskjed om at hun skulle pakke en koffert til seg og en til Kuyilan. I løpet av noen timer var de i Oslo, og dagen etter var de i Colombo, Sri Lanka. To dager etter avreisen fra Steinkjer fikk hennes norske venner bilder sendt på mobiltelefonen, da var hun tilbake til det som hadde vært familiens hjem. Det vi så kan beskrives som noen ruiner i en jungel. Heldigvis hadde de rause naboer som hadde et rom til dem.

Krevende hverdag

Gaya ønsket hjelp til å formidle til venner i Steinkjer hva som var skjedd, hun hadde ikke fått tid og mulighet til å ta kontakt eller si farvel. De måtte reise fra klær og bøker og flere gjenstander de var glad i. Noe av dette sendte vi til dem, spesielt ønsket de seg undertøy og regntøy.

Gayas venner i Steinkjer dannet ei gruppe, til sammen ble vi 9 kvinner. Vi startet arbeidet med å prøve å finne hjelpeorganisasjoner i Sri Lanka som kunne hjelpe dem. Det viste seg at de hadde trukket seg ut av dette området. Gaya ønsket å bo på den eiendommen som hun hadde arvet etter foreldrene. Vi skjønte etter hvert at selv om det er fravær av krig i landet oppleves det likevel ikke trygt, men likevel opplever hun det som tryggere å være blant sine egne.

De har to språk og Gaya fortalte at det ofte oppstår misforståelser. Tamilene utgjør 18 % av befolkningen, og konflikten mellom den tamilske minoriteten og den singalesiskedominerte regjeringen, noe som har vært mye omtalt også i Norge, merkes fremdeles. Gaya må to ganger i året til dommeravhør i hovedstaden, myndighetene ønsker å vite hva hun har gjort i Norge og å følge med på hennes aktiviteter i dag.

Har samlet inn 70.000 kroner

Vennegruppen på Steinkjer la planer for hvordan vi kunne hjelpe den lille familien til å skape seg et godt liv der de nå var. Det ble raskt klart at det var vanskelig for Gaya å finne en betalt jobb, og siden returen har vi sendt 500 kr i måneden til levekostnader. Dette er ei gjennomsnittlig månedslønn i landet. Vi har sendt penger slik at hun har fått satt opp gjerde rundt eiendommen, ordnet brønnen, utedo og kjøpt seg sykkel.

Et trygt sted å bo ble et mål, og sammen med Gaya kom vi fram til at det beste var å bygge et hus på tomta hun hadde arvet etter foreldrene. Det viste seg å bli en tidkrevende prosess med mange papirer som måtte være i orden. Det kan ikke bygges hus i regntiden, og det var en del logistikk for å få gjort forberedelsene, bestille varer, maskiner og mannskap.

Klassen som Kuyilan hadde gått i på Steinkjer barneskole arrangerte konsert og samlet inn penger, og vi sendte ut forespørsel om pengegaver. Vi fikk støtte fra Steinkjer Menighetsråd, Byggmakker Gipling, Ogndal Bygdekvinnelag, og mange privatpersoner. Til sammen har vi samlet inn over 70.000 kroner.

Vil livnære seg selv

Å kunne forsørge seg selv er et mål for Gaya og for oss som støtter henne. Hun har gått på flere kurs, også for at både hun og sønnen skal bli bedre i hjemlandets skriftspråk. Det tok litt tid, men alles store glede ser det nå ut til at Kuyilan greier seg godt på skolen og har mange venner.

Flere kvinner på Gayas hjemsted har gått sammen om å starte en liten syfabrikk. De syr på bestilling og de selger varene sine på marked, men i perioder er det veldig lite salg.

Våren 2017 hadde vi samlet inn nok penger til hus, papirene var i orden, vi hadde godkjent tegningene og budsjettet, Gaya hadde bestilt varer, gravemaskin og murere. Vi fikk ukentlige oppdateringer og bilder. Huset består av to soverom, en hall/oppholdsrom, kjøkken og utedo. På utsiden er det muligheter for vask av klær. Etter at huset var bygget ferdig så vi at vi også hadde penger til å få lagt inn vann og strøm.

Endelig ferdigbygd

Det har vært en lang prosess for vennegruppen i Steinkjer og for Gaya. Det har vært mange hindringer med et byråkrati i et land vi ikke kjente, språkhindringer og to ulike kulturer.

Gaya er ei forsiktig kvinne, sårbar fordi hun er alene og har ansvar for sønnen i en mannsdominert kultur. Gleden og stoltheten er derfor ekstra stor når vi nå får bilder og videofilmer fra et ferdig bygd hus og innvielsesfest med venner.

Vi ønsker å rette en stor takk til Kuyilan sine klassekamerater og deres foreldre på Steinkjer barneskole, og til de store og små pengebidragene vi har mottatt. Uten dere hadde vi ikke greid det!