Fredagspraten:

Stil og julestemning

Randi Vorum har fylt opp butikken med jule-stjerner, men kan like gjerne tilby kundene en klem hvis de ønsker det.

Bildetekst  Foto: Tore Vikan

Nyheter

Jula er rett rundt hjørnet, og nå har juleblomstene inntatt Stil & Stemning på Nordsia for fullt. Det bugner av store og små julestjerner, juleroser og amaryllis, og bak disken ligger nyklipte kvister som skal bli til kranser og dekorasjoner – når bare snøen tiner av.

– Det blir litt vått på gulvet her mens det tiner, men ... Jaja, det går vel greit, sier Randi Vorum og byr på kaffe og nybakt sjokoladekake i kaffekroken.

I drøyt to år har hun hatt tilhold i lokalene i Kongens gate 16, og hun stortrives.

– Det er fint å være på Nordsia, og det er så lyst og trivelig her med de store vinduene. Her har jeg god plass til både lagring av blomster og montering av dekorasjoner og kranser. Dessuten er det høyt under taket og god akustikk, så det er fint å spille her, sier hun. For Stil & Stemning er nemlig noe mer enn en blomsterbutikk. Her er det også sporadiske innslag av livemusikk, kunstutstillinger og en og annen konsert.

– Jeg spilte vel litt mer i starten enn jeg gjør nå, og det er ikke alltid jeg har celloen her, for den er litt romstor å frakte med seg, forklarer hun.

De som ikke er begeistret for strykeinstrumenter, trenger heller ikke være redd for å stikke innom.

– Jeg spiller bare hvis folk vil. Jeg håper også folk vil komme innom bare for å slå av en prat eller for å få en klem hvis de har lyst på det.

Mer enn blomster

Da butikken åpnet i 2015, hadde firmaet Stil & Stemning allerede eksistert i cirka ti år, med varierende besøks- og lageradresser.

– Jeg har vært både i Inderøy, hjemme hos foreldrene mine på Bjørka, og på Byaenget. Kundemøtene måtte jeg som regel ha ute på kafé, og jeg var avhengig av å ha en deltidsjobb i tillegg. Det var litt «balåt», så da jeg kom hit, fikk jeg samlet alt på ett sted, og kan drive med dette på heltid. Det er jo drømmen, for jeg får gjøre det jeg har aller mest lyst til å holde på med, sier hun.

Skjønt, drømmen trengte litt tid på å modnes. Etter at hun var ferdigutdannet blomsterdekoratør i Trondheim, visste hun ikke riktig hva hun skulle drive med.

– Etter at jeg flyttet hjem fra Trondheim, var jeg med på et gründermøte på Bjerkem. Der kom jeg i kontakt med Johan Christian Mørkved, som anbefalte meg å søke på et interregionalt innovasjonsprosjekt for gründere. Jeg ble med der, og begynte å jobbe med ideen om å starte for meg selv. Jeg kunne jo blomsterfaget, og så begynte jeg å leke med ideen om å pynte og ordne dekorasjoner, servietter og hele opplegget til ulike typer selskaper. Senere ble jeg med på «Alkymisten», og der jobbet jeg videre med forretningsplan og konsept, og da hadde jeg kommet så langt at det ble for dumt å ikke prøve det. Slik ble Stil & Stemning til i 2005, forteller hun.

Høysesong

Nå før jul er det fullt trøkk på butikkbiten av forretningsdriften, mens det er våren og spesielt sommeren som er høysesong for pynting og spilling.

– På sommeren er det flere jobber i forbindelse med brylluper, og jeg har også et årlig storoppdrag i forbindelse med Trøndersk Matfestival i Trondheim, blant annet.

Når det er snakk om bryllupsspilling, opptrer hun ofte sammen med tvillingsøsteren Jorid på fiolin. Noen ganger er også storesøster Marie med på fløyte.

Alle de tre Vorum-søstrene har startet sin egen bedrift, og det er nærliggende å spørre hvor disse gründer- genene kommer fra?

– Det spørsmålet har vi fått før, men jeg syns det er vanskelig å gi et klart svar på det. Jeg tror det handler litt om en drivkraft til å få brukt seg selv og være kreativ. Vi vokste opp med foreldre som var engasjert i lag- og foreningsliv, og har også vært det selv. Hele familien har et stort nettverk, og det gjør det kanskje lettere å starte opp noe. Det som i hvert fall er helt sikkert, er at man vokser som person på å starte for seg selv. I starten syntes jeg det var råskummelt å snakke i forsamlinger eller å ringe til folk. Nå er det sånn at jeg gjerne tar ordet og vil si noe, og jeg føler meg så trygg med det jeg holder på med!

Forelsket seg i celloen

At nettopp celloen som ble Randis instrument, tilskriver hun en episode fra barndommen. Randis mor, Audhild, er søsteren til Jakob Bjerkem, og på en familiesammenkomst hørte hun søskenbarna Torolf og Johan Einar Bjerkem spille fiolin og cello.

– Etterpå ble vi med dem inn på et annet rom der de pakket ned instrumentene, og jeg fikk prøve å stryke med buen på celloen. Jeg bestemte meg der og da for at jeg ville spille cello, forteller hun.

Som sagt, så gjort, og som 8-åring begynte hun å ta spilletimer hos Arne Hegdahl. Celloen førte henne senere til Steinkjer orkesterforening, Nord-Trøndelag kammerorkester og Ungdomssymfonikerne i Nord-Trøndelag (USINT). Hun gikk på musikklinja på Inderøy videregående, før det ble et år på Seljord folkehøgskole – også der med musikk.

– Tenkte du noen gang på å bli musiker på heltid?

– Nja ... Jeg var på prøvespilling på konservatoriet, men kom ikke inn. I ettertid tenker jeg at det var helt greit. Det er ikke bare bare å livnære seg som musiker, sier hun.

Fra korsanger til dirigent

Etter mange år som korsanger, fikk hun i 2014 forespørsel fra Steinkjer blandakor om hun ville bli dirigent.

– Det begynte med at Jan Foosnæs, som var leder i koret, tok kontakt og fortalte at de var på utkikk etter en ny dirigent som «kunne ha koret ei stund». Senere var jeg på besøk hos Audhild Elstad Damås, som er tidligere dirigent og nå sanger i koret, og hun tilbød seg å hjelpe meg og være mentoren min, ettersom jeg ikke hadde dirigert kor før. Da ble det litt lettere å takke ja til tilbudet, og Audhild har vært til veldig stor hjelp etter at jeg startet som dirigent for blandakoret. Koret har vært veldig tålmodige og rause med meg, og vi har vokst sammen. Jeg har også deltatt på flere dirigentkurs, og det er artig å kjenne hvordan detaljene detter på plass etter hvert som grunnteknikkene sitter. Nå ser vi fram til kabareten «Kor i livet», som vi skal ha i april, forteller hun.

Mange ser dobbelt

– Det er nesten umulig å intervjue Randi Vorum uten å spørre hvordan det er å være tvilling?

– Ja, det er mange som lurer på det ... Jeg vil si at det er både og. På den ene siden er Jorid min nærmeste venninne, og vi har et spesielt «tvillingbånd» oss imellom. Samtidig har det vært litt utfordrende gjennom oppveksten at folk har tatt feil av oss, eller behandlet og omtalt oss som én person. Jeg husker spesielt hvis jeg en sjelden gang var med bort alene sammen med mor eller far. Da var det første folk spurte om: «E itj a Jorid me’ da?», og omvendt. I et bryllup vi var i som voksne, ble folk presentert parvis, og til slutt ble vi presentert som Randi og Jorid Vorum, som om vi også var et par!

– Hender det dere lurer folk med vilje?

– Vi prøvde vel å bytte plass på skolen noen ganger, men vi klarte ikke å holde oss alvorlige, så vi avslørte oss selv. Men det hender av og til at jeg sier feil navn når jeg skal omtale meg selv, og så husker jeg en gang vi skulle kjøpe julegave til hverandre som barn. Far ble først med Jorid inn på lekebutikken, mens jeg ventet utenfor. Hun kjøpte en fin, rosa brevpost til meg, og da jeg ble med inn for å handle etterpå, kjøpte jeg akkurat den samme til henne! Vi liker nok mye av det samme, selv om vi også er forskjellige på mange måter.