Gå til sidens hovedinnhold

Nortura: Fra vondt til verre

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Som kjent har konsernledelsen i Nortura anbefalt sitt styre å avvikle skjærelinja for gris på anlegget i Steinkjer. Skjæring av gris skal i fremtiden skje i Tønsberg. Dette rammer også Nortura sitt anlegg på Forus. Det resulterer i at 79 industriarbeidsplasser på Steinkjer blir nedlagt. Endelig beslutning tas av styret den 18 oktober.

Bakgrunnen for denne beslutningen er at Nortura anser det riktig og nødvendig å forbedre sin konkurransekraft, og når denne omstillingen er gjennomført oppgir Nortura at dette vil forbedre konsernets resultat med 126 millioner kr pr. år.

Dagens dagligvarebransje i Norge domineres omtrent fullstendig av Norges gruppen, COOP og Rema. Den innkjøpsmakt disse selskapene har utnyttes naturlig nok ovenfor leverandører av kjøtt og foredlede matvarer. Kampen om hylleplassering, konkurransen med matvarekjedenes egne merkevarer o.s.v. presser økonomien hos matvareprodusentene og foredlingsindustrien. I tillegg har Nortura en mottaksplikt av dyr for slakting, noe som også medfører at de må være til stede med slakteanlegg i hele landet. Nortura er en samvirkebedrift eid av norske produsenter og bønder.

Nortura har i flere år arbeidet med en plan for konsernets fremtidige industristruktur, og forslaget om å sentralisere all skjæring av gris til Tønsberg er ett ledd i denne strategien. Dette på tross av at skjærelinja på Steinkjer over mange år har levert meget gode resultater både produksjonsmessig og økonomisk.

For et par år siden vedtok Nortura å legge ned slakteriet sitt på Otta, hvor om lag 60 ansatte ble berørt. Dette førte til at betydelig lokalt engasjement, både hos eierne, produsentene, lokale og regionale myndigheter og folk flest. De sentraliserte slaktingen til Rudshøgda ved Hamar.

Jeg er fullt klar over og erkjenner at Nortura sin økonomi tilsier at selskapet må evne å skape bedre økonomiske resultat, for derigjennom å trygge og kunne videreutvikle virksomheten.

Når Nortura sine svar på disse utfordringer tilsynelatende alltid er å sentralisere aktivitet til Østlandet, legge ned driften i distriktet, gjerne der hvor råvarene (dyrene) produseres, bidrar Nortura til å utarme og svekke distriktene. Ikke minst så svekkes lojaliteten til Nortura og deres produkter hos forbrukerne, noe som også bør tillegges vekt.

Forrige uke kom nyheten om at Gudbrandsdal Slakteri AS nå er en sannhet. Private eiere (produsenter), Grilstad og Jæder, samt kommunene i Nord-Gudbrandsdalen har besluttet å investere 300 millioner kr i nytt slakteri, basert på tilgang til dyreholdet innenfor en 1 – 4 timers transportavstand fra Sel. Med andre ord, konkurrenter og produsenter ser forretningsmessige muligheter i det tomrommet som skapes når Nortura rekker seg ut av en region.

Det er åpenbart at det slaktevolum det private og nye slakteriet som skal bygges på Sel vil redusere tilgangen på dyr til slakt for Nortura. Hvilke konsekvenser vil dette ha? Vil lønnsomheten i Nortura sine planer ikke kunne nåes?

For Steinkjer-anlegget kan man tenke seg også lignende scenario. Nortura avvikler sin skjæring i august 2023, og andre aktører ser et potensiale i vår region, utløst av at Nortura har trukket seg ut. Det er viktig å merke seg at Nortura sitt slakteri for gris på Steinkjer skal opprettholdes som i dag. Men, en nedskjæring og foredling av all den grisen som produseres i Trøndelag representerer åpenbart en ressurs som industrielle aktører vil se et potensiale i.

Jeg undrer meg på om Nortura sin samlede industristruktur strategi hensyntar den muligheten at andre aktører (konkurrenter) kan gå inn i geografiske områder de forlater, eller at produsenter og andre tar initiativ til å skape ny aktivitet og industri på «ruinene» etter Nortura. Den viktigste ressursen Nortura har er flinke produsenter og effektive medarbeidere. Disse flytter ikke med til Tønsberg!

Med bakgrunn i forrige ukes nyhet og vedtak om å bygge slakteri på Sel, i «bakgården» til Nortura sitt anlegg på Rudshøgda, og et anlegg som også vil «spise» av Norturas tilgang på stor- og småfe til Malvikanlegget er det betimelig å stille spørsmål om Nortura sin strategi har vesentlige svakheter mht. framtidig volum og lønnsomhet. Svaret på dette er det naturlig Nortura som må gi.

Det vil være betenkelig dersom siste ukes nyhet ikke får i alle fall styret til å vurdere konsekvensene at konkurrerende virksomhet bygges opp der hvor Nortura trekker seg ut.

Kommentarer til denne saken