Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mens eliten bruker rusmidler til selvutvikling, vil Tore O. Sandvik (Ap) kriminalisere arbeidere som unner seg en pause fra hverdagslivet.
Flere jurister mener Arbeiderpartiet brøt med likhetsprinsippet da de skrotet rusreformen og vedtok at bare tungt rusavhengige skulle slippe straff for ulovlig rusmiddelbruk. De videreførte imidlertid også en mer grunnleggende ulikhet, da det heller ikke i dag er alle som risikerer straff.
På Netflix og YouTube florerer det i dag av superkjendiser som legger ut om positive ruserfaringer. Selv om åpenheten er blitt større, er det likevel intet nytt at rusmidler brukes uforstyrret i privilegerte samfunnslag.
Nylig har statsministerens sønn Magnus Slagsvold Støre fortalt om sine opplevelser med fleinsopp og andre psykedelika. Hans historie hadde kanskje sjokkert for noen år siden, men i dag er den mainstream.
Samfunnstoppene med slike ruserfaringer er mange, og mange vet også om dem: Partilederen. Medlemmene av kongehuset. Høyesterettsdommeren. Det er likevel ikke kun blant eliten at ulovlig rusmiddelbruk i praksis er straffritt; hele den øvre middelklassen er i stor grad skånet for uønsket kontakt med politiet.
Dette er ikke fordi de er fredet, men fordi de bor i trygge nabolag hvor politiet sjelden har noe å gjøre – og har store boliger og hytter de kan skjule sine lovbrudd i. Selv den vanlige middelklassen risikerer i liten grad å bli tatt for rus så lenge de er diskré – særlig nå som politiet har sluttet med grunnlovsstridig ransaking.
For arbeiderklassen er virkeligheten en annen. I Oslo straffes ungdom i øst tre ganger så ofte for narkotikalovbrudd, selv om ungdom i vest ruser seg dobbelt så mye. Barn av lavtutdannede har også syv ganger høyere risiko for å bli straffet for narkotika enn barn av høytutdannede, selv om barn av høytutdannede ruser seg mer.
Møtene med politi og justisvesen er særlig skadelige for unge, som ikke blir mindre, men mer tilbøyelige til å begå kriminalitet. Samtidig er straff også problematisk for voksne, da narkotikalovbrudd på rullebladet kan skape problemer ved søknad om jobb, ulike løyver, assistert befruktning og adopsjon.
I stedet for å følge anbefalinger fra FN-organene, valgte Ap å videreføre en politikk uten dokumentert nyttevirkning, men med veldokumenterte skadevirkninger. Siden Tore O. Sandvik var én av de fremste pådriverne for å skrote rusreformen, er det rimelig at han nå redegjør for hvordan Ap tenker å få bukt med klassejustisen på rusfeltet. Vil Sandvik la politiet ransake tilfeldige villaer med narkotikahund, eller innføre rustesting av alle fotgjengere?
Avkriminalisering hadde gjort det lettere for politiet å reagere på rus i alle samfunnslag, da synlig påvirkning hadde blitt nok til å pålegge noen oppfølging i helsevesenet. Med dagens strafferettslige modell trenger politiet mer håndfaste bevis, og må ta brukerne mens de åpenlyst bruker, kjøper eller besitter stoffet. Slik tas kun de trangbodde og lite kjøpesterke, som må røyke jointen sin ute og kjøpe på gata. Å slutte å la dem ta støyten for borgerskapet, hadde vært god sosialdemokratisk ruspolitikk.