"Mange ganger har jeg sittet inne i varmebadet på en mørk vinterkveld og sett utover Steinkjerelva hvor snøen rolig har danset seg nedover med helbredende utstråling, og tenkt at vi er heldige i vår lille by. Tenk å ha et så godt tilbud som Dampsaga Bad"

Jeg skriver dette med bakgrunn som flittig bruker av Dampsaga bad i snart to tiår.

Som kjent er badet akkurat nå under oppussing, men arbeidet er foreløpig trappet ned da det er usikkerhet om veien videre for badet vårt.

Kommunen skal snart bestemme seg for om badet vårt skal renoveres og åpnes i år eller om de skal bygge nytt ved ny lokasjon og åpne om 3-5 år. Målet med dette innlegget er å slå et slag for å bevare vår eksisterende perle og belyse de myke verdiene badet vårt har for byens befolkning.

Det er blitt veldig mye negativt i nyhetsbildet av vårt Dampsaga bad i det siste. Jeg har lyst til å balansere dette bildet med litt positiv vinkling på vektskåla.

Les også

25 ÅR SIA: Undervannsrugby var populært

Først vil jeg trekke fram våre folkevalgte som en gang i tiden tok det vågale valget av å sette i gang med et nytt Dampsaga bad en gang sent i det forrige århundre. Den gangen begynte oljepengene å spre seg rundt i det ganske land og alle kommuner med pågangsmot og risikovilje tok sjansen på å benytte seg av økonomisk oppgang til det beste for befolkningen. De som ingenting våget ingenting fikk, ja eller nesten slik da.

Å starte bygging av et slikt komplekst bygg var å kaste seg ut på dypt vann. Som eier og investor hadde ikke kommunene den gangen kompetanse på hva et slikt prosjektet ville tilføre av framtidige utfordringer. Heldigvis hadde de risikoviljen og den store visjonen om at dette var et prosjekt som befolkningen i Steinkjer ville nyte godt av.

Heller ikke konsulenter og entreprenører hadde nok kompetanse til perfekt rådgivning eller bygging av store badeland i Norge på denne tiden. Store badeland var noe nytt. Bedre økonomi i landet førte til større prosjekter som igjen førte til en unngåelig reise for alle mann i ukjent farvann, med prøving, feiling og heldigvis læring.

Stedet er ikke kommet over natta. Det har utviklet seg over langt tid og gjenspeiler kontinuerlig involvering av kommunen siden 1995 til i dag.

Det har vært dramatikk både administrativt og byggeteknisk. Men slik er det i komplekse prosjekter, både i det private og offentlige. Skal du få til noe er det alltid risiko. Det kommer opp og nedturer. Det finnes min vei og din vei, men den perfekte feilfrie veien finnes ikke.

I media får det negative ofte mye oppmerksomhet. Det er som en Pandoras eske blir åpnet og ut strømmer dramatikken og syndefloden med bukkene som svømmer forgjeves. For en uskyldig syndebukk er det ikke alltid rettferdighet som blåser i disse stormene.

Men, tusen takk til de folkevalgte for at de hadde motet til å begynne!

Dampsaga bad har for meg vært en garanti for et lavterskeltilbud for trening, trivsel og ikke minst sosiale møtepunkt. I starten, da jeg var småbarnsfar, var det nok mest for barna at veien ble lagt til badeanlegget. Da badet ble pusset opp og utvidet med muligheter for trim og trening, ble dette et optimalt tilbud for å fortsette besøkene også etter at barna ikke lengre var drivkrafta bak mine besøk.

Med våre lange mørke vintre er det ikke alltid like lett å motivere seg for en trimtur ute. Mange er snekra sammen som Lars Monsen og tåler både vind, kuling, mørke, sludd og snø. Uansett er nok gjennomsnittsmenneske skapt med en mye mere begrenset og følsom komfortsone. Dampsaga, med sine etter hvert mangfoldige tilbud, har gjort veien til mer aktivitet mye enklere for mange.

Noen ganger, eller mange ganger, har jeg sittet inne i varmebadet på en mørk vinterkveld etter en lettere trim-økt, sett utover Steinkjerelva hvor snøen rolig har danset seg nedover med helbredende utstråling, og tenkt at vi er heldige i vår lille by å ha et så godt tilbud som Dampsag Bad.

En gang mener jeg å ha hørt at pianist Gisle Børge Styve fra TV-programmet «Beat for beat» fortalte at en av hans store hobbyer på hans mange reiser rundt omkring i det ganske land var å besøke byenes badesteder. Journalisten spurte om han hadde noen favoritter å anbefale etter som han så å si hadde testet ut hele landet. Da han sa at Dampsaga Bad på Steinkjer var hans favoritt fikk jeg mine tanker fra varmebassenget ble bekreftet. Vi er faktisk veldig heldige å ha denne Spa-perlen her hos oss.

Trim og trening er viktig, men i denne flerkulturelle ensomhetens tidsalder med alskens plattformer som trekker folk inn i skjermenes verden, er møtepunkt for samtaler og historier også viktig.

Slik Dampsaga bad er bygget opp blir sosiale utvekslinger mellom badets gjester et naturlig produkt av stedets logistikk.

Resepsjonen med Abder og gjengen gir en hyggelig følelse av å blir mottatt. Du kommer liksom inn i varmen. Tenkt på det når sludden står horisontal på utsida.

I garderobe, varmebad eller badstue kan du møte byens fargerike befolking. Også med nært makspuls kan det være rom for en tungpustet samtale på tredemølla. I bassengene er det rom for trim, lek og avslapning. At det er mulig å benytte litt tid på treningsapparatene i kombinasjon med de øvrige tilbudene er også viktig. Dette gjør at mange som ellers aldri ville gått i et klassisk treningssenter får litt helsebringende styrketrening.

Badstua, noen ganger felles p.g.a oppussing, er den rene Sareptas krukke når det gjelder samtaler. Der verserer historier fra fjernt og nært, politiske diskusjoner og humor på høyt nivå. Alt kommer an på hvem som er der den dagen. Mangfoldet av gjester er stort. De er gamle og unge, tunge og tynne, gamle og nye landsmenn, friske og syke, glade og deprimerte, men etter en noen timer i badet tror jeg alle kommer ganske så like fornøyde ut.

I badet tar vi av oss uniformen og blir bare badegjester. Byens befolkning møtes og snakker i lag, og det er ikke adskilte bord. Her blir det liksom en familie, alle rundt samme bord.

Historien jeg fikk fra en Steinkjerbygg fra Sudan vil jeg gjerne nevne. Hans fortalte at hans oppvekt i Sudan var mye tryggere enn å vokse opp på Steinkjer. Der nede var det verste som kunne skje å blir angrepet av en løve, noe som var svært sjeldent. Her oppe hadde han erfart noe som var mye farligere, nemlig «glatta». Det er ikke rart vi trekker innendørs til trygghet og varme.

Det er et høyt aktivitetsnivå i badet vårt. Jeg har sett livreddere og dykkere. Noen kvelder er kajakk-klubben der. Det er skolesvømming, barneselskaper, ungdomskvelder og private tilstelninger. Jeg har observert spreke damer som driver med felles jogging i bassenget. Det er gruppekvelder tilrettelagt for handikappede. Jeg ser mange støttekontakter med sine som bruker mye tid spa-avdelingen. Det er så mange forskjellige aktiviteter at jeg kan ikke beskrive alle her. Aktiviteten er kort beskrevet stor og brukerne er mangfoldige.

Dampsaga Bad er en perle for velvære, sosialt samvær, trim og trening. Men hva nå?

Det er avdekket byggetekniske utfordringer og utbedringer er nødvendige skal badet driftes videre. Det kan se ut som at hovedforklaringen på de byggetekniske utfordringer skyldes manglende vedlikehold over de siste 20 åra.

Nå har kommunen gjort et genialt trekk ved å overføre Dampsaga bad til Steinkjerbygg AS fra og med 2021.

Steinkjerbygg AS har gått igjennom status og satt opp alternativene for strategiske valg for framtida til våre bademuligheter. Følgende alternativ er definert:

Bak tallene skjuler det seg en del antagelser. Det er lagt inn en usikkerhet på 17 millioner for å nå 109 millioner for renovering. For renoveringsprosjektet er også kapitalkostnadene regnet på en nedbetaling på 15 år. Benyttes 30 år, som for de to andre alternativene, reduseres disse betydelig i det årlige kostnadsbilde.

Tar vi med miljøregnskapet vil dette slå veldig positivt ut for renoveringsprosjektet. Som Asplan Viak nettopp har konkludert med i en rapport står det:

Det er mulig å mer enn halvere klimagassutslipp om man velger å rehabilitere med klimavennlige materialer i stedet for å bygge nytt.

Økonomisk og klimamessig skinner det jo da egentlig godt av renoveringsprosjektet og setter de to andre alternativene i godt i skyggen.

Alltid når slike store strategiske valg skal avgjøres kommer de forskjellige interessegruppene på banen med sine argumenter for og imot. I skrivende stund representerer jeg en slik med min vinkling.

Vi har sett forslag fra flere treningssenter om å legge ned trimdelen av badet fordi dette tar kunden fra deres virksomhet. Vi har fått forslag fra en entreprenør og naboer om å rive ned og bygge nytt. Noen vil flytte alt ut av sentrum og nærmere skolene på Guldbergaunet.

Alt dette er med å påvirker våre folkevalgte selvfølgelig. Derfor er det ikke rart at vårt habile kommunestyremøte virket noe dystert fra talerstolen etter at Steinkjerbygg AS sin statusrapport var lagt frem.

Fra talerstolen kom reaksjoner som «alvorlig og ikke lystig», «ikke noe vakkert syn», «grunn til bekymring», «trist», «skandale» og til slutt «krise».

For oss brukere, som har opplevd badet vårt som åpent, lyst og bra, var dette et lite sjokk. Er det virkelig så ille.

Jeg mener det fra talerstolen også kunne blitt tilføyd:

«Dampsaga bad har klart seg meget bra på tross av vår manglende kunnskap om nødvendig vedlikehold og mangel på vedlikeholdsplan. Dampsaga bad har gitt oss et stort volum av forebyggende helsearbeid og en viktig arena for dialog og sosialt samvær, som gir avkastninger inn i økonomien som vi ikke kan måle. Ringvirkningen av å ha en av landets beste Spa er også noe som nok vil gi pluss i regnskapene både her og der.

Så lite vi har brukt på vedlikehold de siste 20 åra er jo prisen for renovering mere som forventet.

Benytter vi budsjettet som er satt opp for nybygg på å videreutvikle det fantastiske sentrumsnære badet vi har, kan jo synergien med nærheten til elva og Steinkjerstranda utnyttes til det fulle….ja til Steinkjer Badeland. Med den mye omtalte gangbrua som vi mangler vil det også være mulighet for at hele dette anlegget kan knyttes enda nærmere vårt snart nye sentrum med kulturhus og samfunnshus».

Ja, eller noe sånt!

Da er vi brukere spente på hvor lenge vi må vente til dørene åpnes, til høsten eller om 4-5 år?