Gå til sidens hovedinnhold

Leder: Vi kaster mat for en verdi av 22 milliarder - det kan vi ikke fortsette med!

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tirsdag denne uka var det den internasjonale dagen mot matsvinn, og i den forbindelse var Forbrukerrådet ute i mediene og krevde slutt på matvarekjedenes 3 for 2-tilbud. Det mener vi er et godt forslag, for slike tilbud kan lett føre til at folk handler mer enn de trenger, og følgelig kaster mer mat.

Rema og Coop har allerede vært ute og annonsert at de kommer til å fortsette med 3 for 2-tilbud, og forsvarer det med at de har slike tilbud på populære varer med lang holdbarhet. Mulig det, men det er fortsatt større sannsynlighet for å kaste mer når man handler mer.

Det er lett å forstå at kjedene har mer fokus på mersalg enn «mindresalg» – de driver tross alt butikk – men de kommer uansett ikke unna at de har et samfunnsansvar, spesielt ettersom omsetningen i dagligvarehandelen i Norge er så konsentrert som den er. Jo større et selskap eller en kjede er, jo mer samfunnsansvar må man kunne forvente at de tar.

Et godt sted å begynne, kunne jo være å kjøre mer tilbud på frukt, grønt, fisk og økologiske varer, og mindre tilbud på storpakninger med brus, sjokoladeplater, halvfabrikata og frossenpizza.

Når det gjelder matsvinnet, så er det langt fra bare kjedene, restauranter og næringsmiddelindustrien som har et ansvar. Dette er vårt felles ansvar. Og der mange avgjørelser som omhandler miljø, klima og ressursbruk foregår på nasjonalt eller internasjonalt plan, så er nettopp matsvinnet et av de områdene der hver enkelt av oss har størst påvirkningskraft, spesielt ettersom forbrukerne står for nesten 2/3 av matsvinnet.

Dessuten – å redusere matsvinnet er ikke engang spesielt vanskelig, det handler i stor grad om to ting: bevissthet og planlegging. Hvis man lager middagsplan og storhandler i stedet for å småhandle, tar noen uker der man bestemmer seg for å klare seg på det som finnes i kjøkkenskap, kjøleskap og fryser, tar med middagsrester til lunsj, fryser ned mat som blir til overs og tar noen reale reste-lapskauser til middag innimellom, så er det en veldig god start. Og den fortsetter: Litt tørt brød? Rist det, eller stek ostesmørbrød i ovnen! Litt sur melk eller fløte? Funker fint i vafler eller pannekaker for det! Gått ut på dato? Kanskje det bare sto «best før», ikke «holdbar til» – sjekk før du kaster det!

I tillegg til miljøaspektet, så er det også et annet, og kanskje litt underkommunisert poeng: det økonomiske. Maten som kastes representerer en verdi på 22 milliarder, av dette blir forbrukerandelen rundt 14 milliarder. Det er faktisk rundt 2600 kroner i året per nordmann i potensiell sparing!

Kommentarer til denne saken