Denne uken kan du lese om søskenparet Roger og Tove som mistet sin far Harry Gresdal (77) mandag morgen. Allerede tidlig mandag ettermiddag ble rommet hans på Egge helsetun ryddet – noe familien hadde avtalt å gjøre selv tirsdag morgen. Årsaken var at det skulle en ny person inn på rommet tirsdag morgen.
Det er to sider av denne saken. For familien til personen som har ventet på plass er det fint at det går såpass fort på tildelingskontoret at plasser frigis så fort som overhodet mulig. Kanskje har vedkommende stått lenge i kø, og da er det en gledens dag når et rom blir ledig. Da kan vi berømme kommunen for å være effektive.
Samtidig står det en familie i fersk sorg og føler seg respektløst behandlet. Det å skulle rydde hjemmet til noen, som dette rommet var for Harry i tre år, kan oppleves som terapeutisk for sorgen. Å miste muligheten til å pakke ned selv, å se det for siste gang med familiens minner, oppleves som svært vanskelig for familien. At farens hjem blir borte kun sju timer etter hans død, er uverdig overfor Harry, mener de etterlatte Roger og Tove.
Familien berømmer kommunale Egge helsetun for hvordan de behandlet hans far da han bodde der, men denne avslutningen etter hans død ødelegger for familiens ellers gode inntrykk av kommunen. Det å bli «kastet ut» fra hjemmet kun sju timer etter sin død, er opprivende for familien.
Samtidig er det som nevnt noen som står i kø, som blir glade for å få plassen - men blir de mindre glade om de mandag får beskjed, om at de på onsdag kan flytte inn?
Helsetjenestene våre skal effektiviseres, helt fra fødsel til eldreomsorg og til vår død. Dette er et bevis på at noe kan bli for effektivt.