(Fredrikstad blad) LANDET RUNDT: Det sier forfatter og trener Gudmund Grønhaug (49) fra Fredrikstad.

Han har 30 års erfaring som klatrer og 25 år som trener. Etter mange år med forskning på klatring og skader har han opparbeidet seg ekspertise på feltet.

Han har blant annet en doktorgrad i temaet belastningsskader i klatring og har tidligere gitt ut en bok om samme tema. Nå er han klar med en ny bok, «Sterk og skadefri».

Helt håpløst

– Det høres kanskje dumt ut, men jeg synes det er lettere å skrive bøker og forskningsartikler enn det er å skrive tekstmeldinger, ler Grønhaug.

Grønhaug har nemlig dysgrafi. Det vil si at han har vanskeligheter med å uttrykke seg skriftlig. Dysgrafien har likevel ikke stoppet ham fra å skrive en rekke forskningsartikler, en doktorgrad og to bøker. Nå vil forfatteren vise at du kan få til dine mål, selv med skrivevansker.

– Det å vokse opp med skrivevansker på skolen var kjempevanskelig. Jeg hadde lærere som bare ville gjøre narr av meg fordi jeg ikke kunne skrive og tegne ordentlig. Det var helt håpløst, sukker han.

Forskjellen på dysleksi, dysgrafi og dyskalkuli

Dysleksi:

Lese- og skrivevansker som ofte skyldes svikt i det fonologiske systemet. Fører til vansker med ordavkoding.

Dysgrafi:

Nedsatt skriveevne grunnet skader eller svekkelse i hjernen og områdene som er knyttet språksentrene

Dyskalkuli:

Omtales også som matematikkvansker. Dyskalkuli fører til utfordringer med matematiske begreper, mengde, mål, antall, regnearter og geometri.

Kilde: UiO

– Hvordan har motivasjonen for å skrive vært, med tanke på dysgrafien?

– Spesielt på ungdomsskolen hadde jeg nesten ikke noe motivasjon for å gå på skole. Det gjorde at jeg fikk mye dårligere karakterer enn jeg kunne ha fått med det faglige nivået jeg hadde. Derfor mener jeg det er utrolig viktig å lære folk hva dysgrafi er, påpeker han.

Og legger til:

– Jeg skal innrømme at jeg har lekt med tanken på å finne de gamle lærerne mine. Ta med doktorgraden og bøkene, og dælje dem i hodet på dem.

Sterk og skadefri

I 2015 lanserte forfatteren boken «Belastningsskader i klatring». Fagboken gir en oversikt over alle klatreskader og nyttige verktøy for utøvere og behandlere med tanke på vurdering og behandling av slike skader.

– Det meste kan løses ved å trene mer, også belastningsskader i klatring, sier han.

– Min nyeste bok «Sterk og skadefri» er ganske lik min første, som er en fagbok. Den er beregnet for helsepersonell og trenere. Den er ikke så lett å lese rett og slett, sier han.

Etter forespørsel om en enklere bok, ble det travelt for Grønhaug. Han tok på seg jobben med egen forskning og skriving av doktorgrad.

Så bestemte han seg for kombinere kunnskapen han hadde opparbeidet seg gjennom forskningen, med den gamle boken. Etter omtrent to og et halvt års arbeid er han stolt over resultatet, som er en ny bok som ikke bare er beregnet på fagfolk.

– Den er mer faglig oppdatert og lettere å forstå. Den er basert på min doktorgrad og annen oppdatert forskning. Jeg har både skrevet om hvordan du kan forhindre skader og hva som anbefales når du allerede sliter med skader, forklarer han.

Fysiologien som er beskrevet i boken gjelder forall sport.Den er skrevet for dem som trener og vil lære om hvordan man kan unngå belastningskader. Alle eksemplene er hentet fra klatring og informasjonen om forebygging mot skader er klatrerelatert.

Bildeserie

Gudmund Grønhaug - klatring

Skadet selv

En del av inspirasjonen bak skriveprosessen har vært Grønhaugs egen erfaring med belastningsskader. Han har slitt med vonde knær siden han var ti år og da han var 18 år skadet han også skulderen sin.

– Jeg må må trene 3-4 ganger i uken, ellers har jeg vondt hele tiden, poengterer han.

Forfatterens forskning kan hjelpe mange. Den kan bidra til en kompetanseheving innen fysioterapi og muskel- og leddsmerter. I boken «Sterk og skadefri» finner man en rekke anbefalte styrkeøvelser for ulike belastningskader. Men at det finnes en riktig treningsplan som vil funke for alle, er Grønhaug helt uenig i.

– Når man skader seg forskjellig, må man også trene forskjellig.

– Da jeg startet med klatring, gjorde jeg mange av de samme nybegynnerfeilene. Det førte til gjentatte skader. Etter at jeg lærte hvordan jeg skulle trene og utdannet meg til fysioterapeut, har jeg nesten ikke hatt sånne typer skader i det hele tatt, forteller han.

Altmuligmann

Grønhaug har drevet med mye i livet. Han har blant annet jobbet i barnevernet, vært scenetekniker og dørvakt. I hverdagen kombinerer han nå det å være hjemmepappa med å skrive og trene. Han kan bli kalt for en typisk «altmuligmann».

– En vanlig hverdag for meg er å være hjemme, lage mat, bake og stå opp med barna. Jeg skriver og jobber mens de er på skole, så er jeg tilgjengelig for hjelp med lekser når de kommer hjem, smiler han.

– Har du noen planer for fremtiden?

– I det siste har det vært en del arbeid med å planlegge en turné med boken. Bortsett fra det, prøver jeg nå å finne ut av hva jeg ønsker å drive med videre. Kanskje blir det noe helt annet, avslutter han.