Gå til sidens hovedinnhold

Kanskje det er på tide å stanse galskapen før det er for sent?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Et oppslag i Trønder-Avisa 14. desember viser at 41 av 47 kommunerepresentanter har samlet seg bak et budsjettsforslag om strukturendring innen blant annet skolene i Steinkjer kommune.

Som et forsvar for at strukturendringer må til, nevnes, etter vårt skjønn to «iskalde» påstander:

  1. «Må legge ned tre til fire skoler innen tre år for å innfri innsparingskrav»
  2. «En besparelse på 15 millioner betinger at man legger ned 3 – 4 skoler i størrelse 60 – 100 elever»

Ja vel, sikkert vel og bra om en kun tenker penger. Men kan det ha andre virkninger? Det kan det så absolutt. For eksempel at en seksåring må stå opp minst en halv time til tre kvarter tidligere. For så å sitte på en skolebuss, kanskje i over en time hver vei. Altså minst to timer per dag i buss.

Fra før vet vi at nettopp oppholdet i bussen kan være tøft for noen. Kanskje er det mobbing? Eller bilsyke? Hvordan ville du ha taklet å stille kvalm på jobb hver dag? Hva med arbeidskapasiteten din da?

Har vi som voksne rett til å kreve at plagene skal vare minst en time ekstra hver dag? Og attpåtil å begrunne det, med at vi «kanskje» kan spare noen kroner.

Vi er av dem som har hatt tro på at politikere gjør sitt beste for oss innbyggere i kommunen. Men skal vi godta at en håndfull mennesker som er valgt til å ta vare på våre verdier, med ei handsopprekking skal avgjøre om velfungerende bygdesamfunn skal ødelegges? For vi kjenner vel alle til dominoeffekten?

Vi er også fullt klar over at de som driver politisk virksomhet må foreta vanskelige valg, og at økonomien til tider er anstrengt. Men de fleste vet at når det gjelder økonomi, enten den er privat, eller kommunal, så må en «sette tæring etter næring». En må sørge for at en har midler til det viktigste og mest nødvendige først. Så får det som er mindre viktig komme etter som en har råd. Det å legge til rette så godt det lar seg gjøre for skoleungene gjennom nærhet til skolen, er viktig, og kommer svært høgt på en prioriteringsliste.

Hva er demokrati i kommunal sammenheng? Er det å samle mest mulig av godene der det er mest folk, noe som ofte vil være i et sentrum? Eller er det å fordele godene mellom bykjernen og omliggende bygder som best en kan?

Til slutt har vi en bønn til dere som skal avgjøre dette. Før dere rekker en arm i været, eller legger en lapp i en stemmeurne, still dere selv dette enkle kontrollspørsmål: Hva om et slikt vedtak hadde rammet mitt barn, barnebarn eller bygda mi, ville jeg likevel stemt for? Er svaret negativt, bør vel din stemme gi seg selv.

Kommentarer til denne saken