At omsorgen for eldre blir satt under lupen er helt på sin plass. NRK dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører» har satt fart i diskusjonen om systemet og store svikt i dette. Dessverre er nok dette mer vanlig enn vi vil tro, og hvorfor er det sånn? Det handler nok om prioritering og det handler om at politikere hører på de som roper høyest, og det er ikke de eldre.

Når vi hører diskusjoner om dette så hører vi bestandig at dette er vanskelig fordi vi blir stadig flere eldre, og det er en utfordring, eller et problem. Det kan da for……ikke være et problem at folk blir eldre. Så virker det som om den såkalte eldrebølgen er noe som har oppstått de siste åra. I alle fall har man oppdaga det nå. Jeg er født 11 år etter 2. verdenskrig, ja tenk det kun 11 år. Om man ser på barnefødselene fra krigen og helt fram til 80 tallet ble det født mange flere barn enn i dag. De som er født på den tida er, eller kommer raskt i gruppen eldre. Kan da vel ikke være noen overraskelse at dette skjer, og man kunne da sett lengre fram for lenge siden. Det er merkelig at man ikke skal evne å se lenger fram enn et par politiske perioder. Når man ser litt mer gjennom dette og ser til egen kommune, Steinkjer, er ikke dette noe bedre. Her skal man legge ned ca. 100 plasser på bosenter og sykehjem de neste åra. Det betyr flytting av allerede sterkt pleietrengende beboere, som sannsynligvis har flytta mer enn en gang tidligere. Flere skal bo hjemme lenger og hjemmetjenesten skal styrkes. Så er spørsmålet: Om det er 10 personer som egentlig trenger heldøgns omsorg som må bo hjemme. Man har lagt ned et bosenter med plass for de 10 og har 8 ansatte som jobber med de 10 beboerne. Fem av de ansatte er overført til hjemmetjenesten, for alle blir ikke overført dit uansett. Disse fem skal ta seg av de 10 som må bo hjemme, har man da styrka hjemmetjenesten?

Så er det heldigvis sånn at mange som kommer på sykehjem har det veldig bra og får gode dager. De ansatte gjør en stor og god jobb og jobber gjerne langt utover den stillingsprosenten de har. Det som mangler er større stillinger og flere hender. Om man som politiker kunne satt seg ned, pusta med magen og klarna hodet når man får saker om utbygging av tjenester, kunne man kanskje evna å sett lenger fram enn 4 - 8 år. Så hadde de politiske prioriteringene kanskje sett annerledes ut. Jeg er i alle fall fortsatt en del av eldrebølgen og må si jeg er spent på hva som skjer om 10-20 år.