12. februar er Darwindagen

Hva vet du om Charles Darwin?

Bildet er tatt på Elder Museum of Science Technology i Las Palmas. Der kan man lære om Darwin og mange andre store menn. Og noen få kvinner.  Foto: Trine Binde Bratberg

New Articles

Charles Darwin (1809 -1882) var en britisk naturforsker som etter en jordomseiling med båten "Beagle" i 1831-36 skrev "Artenes opprinnelse". Det gjorde han på bakgrunn av studier av fauna, flora og geologi underveis.

Charles Darwin anses som grunnleggeren av moderne evolusjonsbiologi. I sin bok Artenes opprinnelse framla Darwin sin verdensberømte hypotese om at alt livjorda er i slekt og har utviklet seg over mange millioner år. I samme bok foreslo Darwin også at naturlig utvalg var mekanismen bak evolusjonære endringer.

Darwins vitenskapelige bidrag anses som blant de viktigste i historien. Spesielt hans idé om evolusjon gjennom naturlig utvalg har hatt stor påvirkning på fag også utenfor de klassiske naturvitenskapene – ikke minst innen filosofi og idéhistorie.

Oppvekst og studietid

Darwin ble født i Shrewsbury i England i 1809. Familien var rik, og allerede 16 år gammel ble Darwin sendt til universitetet i Edinburgh for å studere medisin. Darwin var ikke nevneverdig flittig som student, og ble i tillegg svimmel og kvalm av disseksjonsøvelsene og operasjonene som var en del av undervisningen. Medisinstudiene ble derfor snart byttet ut med teologistudier ved universitetet i Cambridge, hvor han fullførte en bachelorgrad i 1831.

I Edinburgh, og særlig i Cambridge, studerte Darwin svært mye naturvitenskap ved siden av studiene i medisin og teologi. Han fulgte forelesninger, deltok på ekskursjoner og ble venner med en rekke kjente naturforskere som lærte ham mye om geologi og biologi.

Jordomseiling

Den viktigste begivenheten som formet Darwins liv og tanker var en jordomseiling med det britiske marinefartøyet Beagle. Målet for ekspedisjonen var å foreta landmålinger av Sør-Amerikas kyst. Etter anbefaling fra professorer ved Cambridge fikk Darwin tilbud om å være med som ekspedisjonens eneste naturforsker. Turen startet i 1831 og varte i fem år.

I løpet av jordomseilingen fikk Darwin en enestående anledning til å studere dyre- og planteliv og geologiske forhold over store deler av verden. Den rådende oppfatningen av arter på Darwins tid var at de ikke hadde endret seg siden tidspunktet de ble skapt av en guddommelig overmakt. I løpet av den fem år lange ekspedisjonen ombord på Beagle begynte den unge Darwin å betvile dette statiske synet på naturen og jordas biologiske mangfold. Spesielt studiene av fossile pattedyr fra Sør-Amerika og undersøkelser av fuglefaunaen på Galápagos kom til å spille en sentral rolle for Darwins ideer om en natur i endring og utviklingen av hans teori om evolusjon via naturlig utvalg.

En annen viktig inspirasjonskilde for Darwin var Charles Lyells berømte bok Principles of Geology, som han leste underveis på ekspedisjonen. Dette var den gang en kontroversiell bok som argumenterte for at at jordas geologi var i stadig endring og utformet av 'blinde' prosesser uten høyere guddommelig mål og mening.

Darwin startet å jobbe med ideer om hvordan arter blir til og endrer seg over tid kort tid etter Beagle-ekspedisjonen var over. I midten av juli i 1837 noterte Darwin "I think" i dagboka si, ved siden av en tegning som illustrerer hvordan arter er i slekt med hverandre. 

Allerede få år etter at han kom hjem fra sin jordomseiling, viser Darwins dagbok at han hadde fått ideen om at arter endrer seg gjennom naturlig utvalg. Det skulle likevel ta mer enn 20 år fra Darwin ankom England etter sin reise til han publiserte sin evolusjonsteori i boka Artenes opprinnelse.

En grunn til dette var at Darwin hadde svært mye å gjøre i tiden etter Beagle-ekspedisjonen. Darwin var dyktig til å skrive og i 1839 utkom hans reisebeskrivelse fra den fem år lange jordomseilingen kalt The Voyage of the Beagle. I tillegg til å være full av spennende historier, inneholder boka nøyaktige naturskildringer og interessante naturvitenskapelige betraktninger Darwin hadde gjort seg i løpet av sin reise. Boka solgte godt og gjorde Darwin til en kjent mann i Storbritannia.

Darwin arbeidet også iherdig med samlingene av dyr, planter og fossiler han hadde brakt med seg hjem. Etter boka The Voyage of the Beagle fulgte det et arbeid om bygningen og utbredelsen av korallrev i 1842. Darwin forfattet så et trebindsverk om rankeføttinger (Cirripedia, 1851–1854).

En annen grunn til at Darwin ikke raskt publiserte sin evolusjonsteori var frykten for hvordan hans ideer ville bli mottatt av samfunnet. En teori der arter endrer seg og oppstår som en konsekvens av naturlig utvalg plasserte ikke nødvendigvis mennesket i en særstilling i naturen. Spesielt var Darwin klar over at kirken kunne reagere meget sterkt på hans idé om evolusjon. Han var derfor lite lysten på å publisere sin teori før han kunne vise til solide argumenter og bevis han håpet kunne overbevise både vitenskaps- og legfolk.

I 1844 skrev Darwin et essay der han noterte ned de viktigste momentene til sin evolusjonsteori. Men til tross for anbefalinger fra hans venner, geologen Charles Lyell og botanikeren Joseph Dalton Hooker, ville Darwin ennå ikke sende noe i trykk. Først i 1856 begynte han for alvor å skrive sitt hovedverk, men arbeidet skred langsomt frem.

Arbeidet med Artenes opprinnelse ble imidlertid påskyndet på en uventet måte. En ung zoolog og oppdagelsesreisende, Alfred Russel Wallace, som Darwin hadde truffet og korrespondert med, sendte i 1858 et manuskript til ham, hvor han i det store og hele la ut om de samme ideene om evolusjon som Darwin selv gikk inn for. Etter anbefaling fra sine venner besluttet Darwin derfor å publisere et kort utdrag av sitt arbeid sammen med Wallaces' manuskript. Først året etter (1859) offentliggjorde Darwin sitt hovedarbeid On the Origin of Species by Means of Natural Selection (norsk oversettelse Artenes opprinnelse).

Boken inneholdt en mengde observasjoner som viste at arter ikke var statiske, men hele tiden i utvikling. I tillegg innehold boka Darwins teori om at naturlig utvalg er mekanismen som forklarer hvordan denne utviklingen foregår.

Charles Darwin ble latterliggjort og kritisert av mange samtidige for sine teorier om artenes opprinnelse. Særlig var det implikasjonen om at mennesker og aper skulle være beslektet som vakte bestyrtelse.

Boken vakte en voldsom oppsikt, og første opplag på 1250 eksemplarer ble utsolgt på dagen. Nye opplag kom slag i slag og stadig i nye versjoner. Totalt reviderte Darwin boka fem ganger og den sjette og siste utgaven utkom i 1872. Boken ble på kort tid oversatt til de fleste europeiske språk. Den ble oversatt til dansk i 1871 og kom på norsk i 1889.

Darwin fikk rett i at boka hans vakte oppsikt, både blant vitenskapsfolk og fra kirken. Darwins idé om at alle livsformer på jorda er i slekt ble relativt raskt akseptert i det vitenskapelige miljøet. Derimot fikk ideen om at naturlig utvalg drev evolusjonen en langt mer lunken mottakelse.

Kilde: Store norske leksikon