"Mølla går!"

Les Per Anders Folladals kronikk om "Eplene i Messehagen" og stykkets ringvirkninger.

EPLENE I MESSEHAGEN: Her foredles stadig nye talentfulle barn og unge. Her bygges omdømme, identitet og bolyst. Dette er gull for bygda, skriver Per Anders Folladal i denne kronikken. Bildet er fra forestillingen i 2012.  Foto: Borgar Jønvik

Det karakteristiske gruvetårnet i Malm er revet, men gruvehistorien lever videre gjennom "Eplene i Messehagen"  Foto: Johan Arnt Nesgård

New Articles

Det var sommeren 1906 at Berge Flage kom over ei malm-åre overfor gården Fosdal i Malm. Dette var starten på nesten 100 år med gruvedrift. I denne perioden ble det drevet ut over 30 mill. tonn råmalm. «Mølla går!» refererer seg til prosessen hvor gråstein ble til gull - i Malm handler det om metaller som jern, svovel og kobber for eksport og videre foredling. Men i 1997 var det ugjenkallelig slutt.

Gammel-Anton tar oss med tilbake til en tid hvor både gruvedrift og Malm-samfunnet var på høyden: Bergverket hadde 750 arbeidere og Malm var i front når det gjaldt velferd og samfunnsutvikling, her ble det tatt vare på både gammel ung. Det blir forsket på hvorfor så mange som vokste opp i Malm på 60-tallet har utmerket seg innenfor akademia og kultur. «Jeg tror at vi som vokste opp i Malm i 1960-årene, kjente oss privilegerte. Vi hadde det fineste samfunnshuset, kino, svømmebasseng og flotte idrettsanlegg, og grunnskole-utdanningen var veldig bra», sier Øystein Rennemo som i dag er professor på Nord Universitet. De beste lærerne søkte seg til Malm fordi det ble sett på som et mønstersamfunn. Malm var for øvrig det første stedet i landet med 9-årig obligatorisk skole.

Men intet tre vokser inn i himmelen. Og selv i et mønstersamfunn på 60-tallet var det åpenbart at sola skinte mer i Latterlia enn i Korea. I «Eplene i Messehagen» føler vi pulsen av starten på nedturen og kampen mot det som oppleves som urettferdig. Og i 1997 var det altså helt slutt. Når en stor hjørnesteinsbedrift bukker under så gjør det noe med et bygdesamfunn. Det var jo Fosdalen som sto for det meste av både sysselsetting og samfunnsutvikling, godt understøttet av kommunen. En kan bli smått apatisk og handlingslammet av mindre. Mange Gammel-Antoner mimret om de gode gamle dager, men den stolte historia var i ferd med å gå tapt.

Så realiseres altså (mot alle odds) noe som må betegnes som et samtidsteater i 2008. De fleste friluftsteater og spel handler jo vanligvis om noen som slo i hjel hverandre for hundrevis av år siden. Takk til Evy, og alle andre involverte for det! Og det viste seg at bygda slett ikke var død, her var det så visst både dugnadsvilje og engasjement. Alle var spente og nervøse da «Eplene i Messehagen» så dagens lys en septemberkveld for 10 år siden; Ville publikum like det de fikk se? Det gjorde de til de grader! Tilbakemeldingen fra publikum og kritikere var overveldende, og bygda blomstret opp. Alle var med god grunn veldig stolte og plutselig var det hipt å være fra Malm! Siden da har det blitt sånn at svært mange har behov for å påberope seg aner og slekt fra Malm, takket være et teaterstykke som rører og berører så mange.

Hva er det med «Eplene i Messehagen» som gjør sånt inntrykk på folk, også de som aldri har møtt en gruv-slusk eller opplevd 60-tallet? Det er helheten, og det er alle elementene hver for seg. Det er musikk som glir rett inn og fester seg – ikke fordi den er glatt og overfladisk, men fordi den er genial. Det er et drama om kjærlighet i mange former, og om liv og død. Det er en historie og ei handling som alle kjenner seg igjen i – folk som har blitt mobbet, folk som har mobbet, folk som har et anstrengt forhold til sin far, folk som har følt seg annerledes, folk med store drømmer som det aldri har blitt noe av. Og alle har møtt Bygdedyret i en eller annen form. Den gode miksen av profesjonelle og amatører løfter kvalitet og opplevelse. Alle lar seg sjarmere av amatører som byr på seg sjøl og som utfører koreografiske krumspring både i takt og utakt. Dette er sjela og sjarmen som vi må ta vare på.  Se for deg scenen i gruvbadet med karer med six-pack og solbrune kropper – gud forby!

«Mølla går!». Her foredles stadig nye talentfulle barn og unge. Her bygges omdømme, identitet og bolyst. Dette er gull for bygda. Det er bygd opp et enormt potensiale som ennå ikke er tatt ut i form av nye opplevelser og nye arbeidsplasser. Om det kanskje ikke blir konserter i maskinhallen med det første, hva om det glimrende spillamfiet blir en avlegger i Steinkjer-festivalen neste år? Malm er heldige som har «Eplene i Messehagen» og «Eplene i Messehagen» er heldige som har tilgang til ressursene i Malm og bygdene omkring. Klæm på!