Kostet mer å rive enn å bygge

I 1962 kostet det 1,3 mill. kroner å bygge internatet ved Mære landbruksskole. I 2017 kostet det 2 mill. kroner å rive det.

Det gamle internatet ved Mære landbruksskole.  Foto: Lavrans Vada

Det nye hybelhuset ved Mære landbruksskole skal være ferdig til skolestart 2018/19.  Foto: Trine Binde Bratberg

New Articles

- Internatet var den første bygningen ved Mære landbruksskole som kostet over én milllion kroner å bygge. Det var i 1962, sier Eirik Schønberg.  Han er administrativ leder ved landbruksskolen i Steinkjer, som høsten 2018 har et flunkende nytt hybelhus stående klar til å ta imot 40 elever. I dag heter det hybelhus, ikke internat.

Det nye hybelhuset koster det ca. 40 mill. kroner å bygge. Det er 1.700 kvadratmeter - og har plass til 40 elever. Det kostet ca. 2 mill. kroner å rive det gamle internatet.

Skolens historie:
Nord-Trøndelag fikk sin første landbruksskole på By gård ved Steinkjer i 1850. Etter noen år ble skolen lagt ned og en ny landbruksskole ble etablert på Bunes i Verdal. Også denne skolen opphørte etter en tid og fylket ble i mange år uten landbrukskole.

Høsten 1894 vedtok amtstinget at gården Mære nedre i Sparbu skulle innkjøpes til landbruksskole. Gårdens siste private eier var Anders Mære. Etter en rask byggeperiode kom skolen i gang 1. november 1895. Skolen fikk navnet ”Nordre Trondhjems Amts praktiske ungdomsskole på Mære”.

Fra starten var skolen en kombinert landbruksskole og husmorskole. Skolen bygde i stor grad på ideologi fra folkehøyskolen med et solid innslag av allmenndannende fag. Husmorskolen ble avvikla i 1916.

Navnet Mære eller Mærin kommer av Mær-vin som betyr fruktbar jord eller et hellig berømt sted.

Fram til 1735 var Mære en gård og var i flere hundre år en av de største jordeiendommene i landet. Mære er blant de eldste gårdene i distriktet og ligger høyt og fritt nær fjorden. Gården kan dateres tilbake til bronsealderen, ca. år 400 e.Kr, men er sannsynligvis mye eldre som boplass.

Mære var et senter i hedensk tid. På Mære samla folk seg til store blotefester flere ganger i året. Blotegildene varte gjerne i flere dager, og man ofret til de norrøne gudene så alt skulle gå bra med gårdsarbeid og vikingetokt. Blotinga varte fram til 1021, da Olav Haraldson gjorde alt i sin makt for å forby trønderne å dyrke sin hedendom. Kilde: www.maere.no