Gå til sidens hovedinnhold

Hvem skal fylle tomrommet i skolene våre?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Kommunaldirektøren i Steinkjer har lagt fram sitt forslag til budsjett for 2022.

Vi var tidlig varslet om at det ble krevende i forhold til nødvendige kutt. Vi visste det ville komme, men reaksjonen kommer likevel når vi ser dette:

«Stillingshjemlene til miljøterapeuter i barneskolen tas vekk. Reduksjonen tilsvarer 6 årsverk som i dag fordeles på skoler med over 150 elever. En konsekvens av dette er at sosiale-og miljømessige ressurser i skolen reduseres, samtidig som andre yrkesgrupper i skolen får flere arbeidsoppgaver. Miljøterapeutene i skolen er en betydningsfull ressurs som både en primær og en sekundærforebyggende funksjon».

Vi har fått høre at de skal inn i andre stillinger i kommunen. Det er vel og bra det for de som mottar høyt kompetente medarbeidere, deres enheter kommer sikkert til å styrke sin tjenesteytelse betydelig når de får miljøterapeuter med høy kompetanse i tverrfaglig arbeid. De får ansatte som er allsidige og har lang erfaring i å gi barn og familier trygghet på at de blir ivaretatt. De får medarbeidere som hver dag stiller på jobb med barnets beste som målsetting for sitt arbeid.

Men hvem skal fylle tomrommet i skolene våre?

Hvem skal ta mange titalls små samtaler hver dag med elever, elevgrupper, fagarbeidere og lærere, for å støtte og forebygge, gi råd og stå sammen med lærerne i tøffe situasjoner der man må tenke og handle både raskt og klokt?

Hvem skal sy sammen lavterskel tiltak som raskt kan settes i gang slik at elevene kommer seg på skolen, får venner, føler større trygghet? Hvem skal samtidig veilede foreldrene og støtte lærerne så de klarer å være trygge og gode voksne for alle sine elever?

Hvem skal snakke med alle foresatte som har ting på hjertet rundt sine barn, der de tenker at miljøterapeuten er den de skal snakke med, for miljøterapeuten har den kompetansen de trenger nå?

Hvem skal vite hva som skjer i hele elevgruppa? Hvem skal snakke med alle elever på tvers av trinn? Hvem skal ha kunnskapen med seg om familier med flere barn som trenger ekstra støtte akkurat nå fordi familien er i en sårbar situasjon?

Hvem skal følge opp trivselsledere, slik at tiltaket virkelig bidrar til et bedre skolemiljø og god aktivitet ute? Hvem skal koordinere elevbedrifter, alternative læringsarena, og elevkvelder? Dette er bare noen få eksempler på alt miljøterapeuter bidrar mye til - tiltak som styrker mangfoldet, inkluderinga og elevenes tilhørighet til sin skole.

Hvem skal gå inn i alle oppgavene miljøterapeuten gjør som er dirkete knyttet til det systemiske arbeidet, som også omfatter mange ulike samarbeidsarena?

Hvis man ønsker å peke på at det finnes skoler som ikke har miljøterapeuter og som tross dette som lykkes veldig godt med positivt og lærende skolemiljø, forebyggende og tverrfaglig arbeid, så finner man sikkert dem. Men da må man også peke på hvilke andre ressurser de har knyttet til sin skole.

I Steinkjer kommune kan sikkert rektor gå inn enda mer i tverrfaglig samarbeid med andre etater, være tettere på familier som trenger at kommunale tjenester er der for dem. Rektor kan være mere ute i skolemiljøet, få med seg det som skjer i alle friminutt. Rektor kan støtte opp lærerne enda mer, koordinere kunnskapen og informasjonsflyten i sin organisasjon enda bedre så alle som trenger å vite, får nødvendig informasjon om alle store og små hendelser som angår deres elever så fort som mulig, helst før skoledagen er slutt.

Lærere kan sikkert pålegges flere oppgaver, ta flere samtaler utenom undervisningstid, sitte på flere møter, gjennomføre tiltak for enkeltelever som de følger opp utenom undervisning selv om de egentlig har en planleggingstime, følge opp foresatte enda tettere. Fagarbeidere kan sikkert få ansvaret for enda flere elever og spres enda mer utover. Det går sikkert an. Tar du den så tar du den. Det er andre som får det så bra til, så.

Men det er også lett å se for seg at konsekvensen kan bli dårligere ledelse, dårligere undervisning, dårligere oppfølging av elever med behov, dårligere kvalitet i hele organisasjonen, og til slutt – økt sykefravær, tidligere frafall fra jobben, vanskeligheter med å få kvalifisert personell inn i skolene.

Sparer vi inn kostnaden på å fjerne miljøterapeutene ved å sette elever i spill som vil ha lettere for å falle utenfor systemet?

Én - 1 - ungdom som unngår å havne som ufør i tidlig alder på grunn av at man blir fanget opp av blant andre en miljøterapeut med kompetanse og erfaring i å bygge gode tiltak, vil spare samfunnet for titalls millioner kroner hvis vedkommende kommer seg videre inn i videregående skole og ut i jobb.

Innsparingen i oppvekstfeltet når man fjerner miljøterapeutene fra barneskolene er stipulert til 13,65 millioner over 3,5 år. Hva sparer kommunen egentlig når de skal inn i andre etater?

4000 av innbyggerne i Steinkjer i arbeidsfør alder står allerede utenfor arbeidslivet. Forskning viser at vi tidlig vet hvem som er sårbare og står i faresonen for ikke å fullføre videregående skole, og forskning viser at tidlig innsats hjelper.

Oppvekstreformen som trer i kraft 1. januar 2022 vil utfordre kommunen enda mer i forhold til tidlig innsats, vi vil trenge et enda sterkere lag rundt barnet enn det vi har i dag.

Tør politikerne i Steinkjer å ta en sjanse på hvilken vei regnestykket skal gå for våre utsatte barn og unge?

Kommentarer til denne saken