Det var leseselskapet / herreklubben «Stenkjær og Omegn Athenæum» som fikk reist musikkpaviljongen på Torget.

Byggverket var ikke bare et markert innslag på Torget, men og et samlingspunkt for byens folk og besøkende før andre verdenskrig. Fra 1911 til 1940, i samfulle 29 år sto musikkpaviljongen på Torget i Steinkjer.

Athenæumets drift – og utskeielser

Stenkjær og Omegn Athenæum ble i følge Steinkjerboka fra 1957 stiftet i 1869. Formålet var «at befordre dannende Underholdning ved gavnlig Læsning og Selskabelige Sammenkomster». Hver tirsdag mellom kl. 18 og 19 kunne man få låne bøker fra selskapets eget bibliotek. Og i selskapets lokaler var det lagt ut aviser og tidsskrifter. Allerede i 1879 abonnerte de på 17 forskjellig aviser og tidsskrift. De hadde sine lokaler i brennevinhandler Frøseths gård på Nordsia. Men det er Olav L’Orange som i grove trekk forteller historikken omkring dette særdeles elite- og herreklubb-pregede leseselskapet. Selskapet hadde gjennom det meste av sin tid mellom 15 og 20 medlemmer av kategoriene offiser, fogd, rittmester, lege, lensmann, handelsborger og sakfører. Etter hvert økte foreningens boksamling til mer enn 800 bind, som skal ha overlevd bybrannen i 1900.

Stedets kondisjonerte herrer møttes gjerne her for å drøfte store og mindre viktige saker, men også for å ta en varm toddy eller mer. Som for eksempel 17. mai 1879, da måtte politiet rykke ut for å roe ned de feststemte som hadde besluttet å avslutte dagen og kveldens festligholdelse med en prosesjon gjennom byen til Torget. De ble stanset og bedt om å avvikle toget med musikken i tet.

I følge Wicklem Pedersens opptegnelser skal dette ha gjort at Indherredsposten reagerte på politiets oppførsel overfor «byens beste menn», for de måtte da vite hvordan man skulle feire grunnlovsdagen og dette måtte de da kunne gjøre uten at politiet blandet seg opp i det.

En gjennomgang av Indheredsposten etter angjeldende 17. Mai-festligheter med sexa (lett måltid i festlig lag ved sekstiden på kvelden), punsj og hornmusikk viser at i alle fall to av deltakerne i Ateneets arrangement fant det særs ubehagelig å bli støtt på mansjettene av folk av lavere klasse enn dem selv, for disse var jo familiefedre med det privilegium å betale skatt til kommunen, må vite – motsatt hva tydeligvis må ha vært tilfelle for de to navngitte politibetjentene som på foranledning av politimester Trampe gikk til aksjon og fikk stanset de litt utsvevende deltakerne i toget fra Frøseth-salen på Nordsia til ekserserplassen sør for byen og tilbake til Torvet.

Kan hende kjente de også på det litt skamfulle av å bli irettesatt av Ateneets bud, som for anledningen var innkalt som reservebetjent. For øvrig skal anføres at det ikke er funnet flere inserat eller redaksjonelle merknader til saken etter 23. mai, med unntak av at Indheredspostens redaksjonelle betraktninger ble gjengitt i den Levangerbaserte avisa Nordre Trondhjems Amtstidende 23. mai.

En forenings endelikt

Olav L’Oranges framstilling, som er basert på en protokoll fra 1889 til 1911 forteller at paviljongen kom i stand med penger fra Stenkjær og Omegn Athenæum, som skal ha blitt avviklet i 1910. Ateneets – (leseforeningens) bibliotek ble solgt til folkebiblioteket i Namsos for 500 kroner. Dette sammen med inntektene fra gjenstander og foreningens kassabeholdning ble stilt til rådighet for Steinkjer kommune til bygging av musikkpaviljong.

Paviljongen kom altså i stand med penger fra Stenkjær og Omegn Athenæum. Ateneet vedtok å oppløse seg selv i 1907. Og i 1911 ble foreningens eiendeler donert til Steinkjer kommune med formål å bygge en musikkpaviljong. 22. juni 1911 ble så Steinkjer kommunes søknad om dispensasjon fra murtvangen innvilget – og bygginga av paviljongen påbegynt, som i 1922 ble taksert til å være verdt 2000 kroner.

Ateneets siste formelle møte ble avholdt 30. mai 1911 der disse ble valgt til paviljong-byggekomite:

Amtsingeniør Munch; Jens Laurits Arup Munch født i Horten 1868, disponent F. Ramberg (skal nok være Eleseus Ramberg – født i Malm 1871), som var sjef på Dampsaga i flere tiår, samt sagf. Falstad; overrettssakfører Arne Falstad født i Skogn 1874.

I henhold til Steinkjerleksikonets oppslag om Musikkpaviljongen skal Divisjonsmusikken ha innviet paviljongen 28. august 1911. Men begrepet divisjonsmusikk var ikke oppfunnet enda. Det vi finner av opptegnelser i lokalavisene Indtrøndelagen, Indheredsposten og Indherred er at Brigademusikken spilte fra paviljongen allerede 26. august 1911. Før de kom til Steinkjer hadde de spilt ved dyrskuet og markedet på Levanger. Til Steinkjer kom de sammen med 13. regiment for å være under øvelsene, som skulle skape så store bølger med demonstrasjoner, arrest og krigsrett, både i Steinkjer så vel som i landet for øvrig. De hadde flere konserter fra paviljongen på Torget. Søndag 27. august 1911 fra kl. 1945 til kl. 2015 opptrådte de med følgende program:

1. Vers La Paix, marsj, Turine

2. Ouvt. til «Rosamunde», Schubert¨

3. La Plus Belle, vals, Waldteufel

4. Norsk dans nr. 1. Edv. Grieg

5. 2den sats av F-dursonaten. Edv. Grieg

6. Fantasi av «Mignon», Thomas.

- Og de ville spille til samme tid den påfølgende torsdag og søndag.

28. august fortalte avisa Indtrøndelagen at brigademusikken skulle ha konsert fra paviljongen tirsdag 29. august kl. 7 ¾ - 1945 med følgende program:

1. Vers La Paix, marsj.

2. Ouverture av Rosamunda, Schubert

3. La plus bella, vals - Waldteufel

4. Norsk dans - Grieg

5. 2. sats f-dursonaten. Bethoven

6. Fantasi over opera Mignon, Thomas.

- som jo er samme program som Indheredsposten varslet om.

29. august fortalte avisa Indherred om det samme programmet som Indheredsposten, mens Indtrøndelagen for 30. august fortalte at korpsets program på paviljongen for torsdag 31. august ville bli

1. The Gallant March – Fanciulli.

2. Ouvt. Raymond – Thomas.

3. Vision av Salome, vals – Jayce.

4. Sæterjentens søndag. Harmonisert av Johan Svendsen.

5. Fantasi av «Faust» - Gauvod

6. Thor og Cavatine av Gjuramenda – Mercadante

Opprøret på Sannan

I avisa Indtrøndelagen fra 28. august finner vi og et av de første oppslag om at noe var gått galt på Sannan. Under overskrifta «Litt mudder» skrev avisa at tre soldater var idømt en kortere arrest for småsynder. En del av soldatkameratene hadde gitt uttrykk for solidaritet med arrestantene – dog uten at større demonstrasjoner var blitt utløst. Avisa Indherred skrev litt av det samme den 29. august, mens Indheredsposten kunne fortelle at en anselig mengde Namdals-soldater hadde demonstrert så sterkt at leirledelsen fryktet for hva som kunne komme til å skje; noen hadde satt bajonett på geværet sitt, låsen til arresten var brutt opp og en arrestant var befridd. Oberstløytnant Aavatsmarks forsøk på å snakke soldatene til rette var blitt møtt med lattersalver.

Disse hendingene kom til å prege lokalavisene, så vel som norsk presse i sin alminnelighet i tida framover, hvilket igjen nok bevirket til at paviljongsaken på Steinkjer i en tid fikk mindre oppmerksomhet. Men brigademusikken virker å ha vært på Steinkjer en tid ut i september, de holdt i hvert fall konsert lørdag og søndag 2. og 3. september.

Ingen offisiell innvielse

Av foranstående framgår at vi ikke har funnet at Brigademusikken holdt konsertert fra paviljongen den 28. august 1911. Derimot fant vi opptegnelser som viser konserter både 26. 27. 29. og 31. august samme år. Dessuten kommer avisa Indherreds notis om paviljongen som sto på trykk 29. august, som bekrefter foranstående slutning:

«Den av Attenæet skjenkede musikpaviljon er nu reist reist på torvet og saavidt ferdig at den er tat ibruk nu av brigademusiken. Løitnant Glomsaas, som vi talte med igaar, uttalte sin fulde tilfredshet med den nye paviljon. Lydforholdene virket aldeles utmærket».

Samlingspunkt for mange

Gjennom alle år fra og med sommeren 1911 til og med våren 1940, men og, - i hvert fall i ett tilfelle - sommeren 1940 var musikkpaviljongen på torvet i bruk til de formål den var eslet.

I 1914 var igjen brigademusikken på Steinkjer og konserterte fra paviljongen i hele uke 36, i tillegg til at de også spilte på den nylig opprettede soldatheimen – hver kveld fra 7 til 8.

1. mai 1918 var og paviljongen i bruk. Demonstrasjonstoget som starta på Sannan fikk der med seg en gruppe soldater under parolene «Du skal ikke slå ihjæl og Fred paa jorden». Toget med de 6-700 voksne deltakerne stanset ved paviljongen og ble ønsket vel møtt av sagbruksarbeider Aune. I 1919 kom og demonstrasjonstoget inn på Torget der stortingsmann Gausdal var dagens hovedtaler. I 1920 var det stortingsmann Magnussen fra Moss som holdt tale fra paviljongen.

9. september 1921 harselerte signaturen NIX i Indheredsposten med at postmester Kongelbæk ville holde «en frisindet jomfrutale» fra paviljongen den påfølgende lørdag. Harselasen hadde formodentlig sin bakgrunn i at Andreas Kongelbæk var noe så sært som en totalavholdsmann med sterke sympatier i partiet Høyre, hvorfor han fikk på pukkelen med «En kann jo og faa nok av politisk øretuteri».

Stenkjær Musiker- og Musiklærerforenings årsmelding for 1922-23 viste at guttemusikken markerte stiftelsesdagen med en konsert fra musikkpaviljongen 12. juli 1922. Stenkjær guttemusikk ble stiftet av Stenkjær Musiker- og Musiklærerforening i 1921.

Foran 1. mai i 1923 ble det annonsert med musikk fra Musikkpaviljongen kl. 1000 og tale for dagen av skolebestyrer Øraker fra torvet i Stenkjær Arbeiderpartis annonse i Inntrøndelagen 28. april 1923. I 1924 var det formann i Kristiania studentersamfund, Trond Hegna som talte fra musikkpaviljongen på arbeidernes internasjonale demonstrasjonsdag.

Alt foranstående til tross, den mest spektakulære bruk av paviljongen må likevel sies å være at Arbeiderkoret, som den gang het Steinkjer arbeiderpartis sangkor, sang fra paviljongen kl. 1800 1. juledag 1924.

Trist endelikt

Musikkpaviljongen på Torget berget for bombene i april 1940. En av de siste gangene den var i bruk må ha vært da Frelsesarmeen brukte den på sommeren 1940, slik et av fotografiene viser. Den ble demontert høsten 1940 for å gi plass for brakka som skulle huse Kaffistova og Steinkjer Manufaktur-forretning. Det ble for trangt mellom paviljongen og brakkene som ble satt opp mellom ruinene av kirka og paviljongen.

Paviljongen ble lagret i ei brakke på Guldbergaunet. Planen var nok å få den bygd opp igjen, men det skjedde aldri. I stedet ble paviljongen brent under en ryddeaksjon på 1970-tallet.

Kilder

*Wicklem Pedersen, Jac: Steinkjer 100 år 1857-1957, utgitt av Steinkjer kommune 1957.

*L’Orange, Olav: «Leseselskapet som ble en musikkpaviljong» i Steinkjer SAGA 2000.

*Lokalavisene Indheredsposten, Indtrøndelagen, Indherred og div. andre i tidsrommet 1879 til 1940.

*Steinkjerleksikonet: «Musikkpaviljongen på Torget». (Besøkt uke 5 2022).

*Folketelling for Steinkjer 1910.

Les også

Atleten – vertshuset som endret Steinkjer