Et rop om hjelp fra Steinkjer!

MANGLER PENGER: Hva er takken? Driftstilskudd som knapt dekker lønn! Reduksjon i pensjonstilskudd! reduksjon i kapitaltilskudd! Vi har ikke sjans, skriver forfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

MANGLER PENGER: Hva er takken? Driftstilskudd som knapt dekker lønn! Reduksjon i pensjonstilskudd! reduksjon i kapitaltilskudd! Vi har ikke sjans, skriver forfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. (Trønderdebatt) I 2001 startet jeg som vikar i barnehagen, og de siste 13 årene har jeg jobbet der 100% fast. De 10 siste årene har jeg vært tillitsvalgt i denne fantastiske barnehagen.

Her har mine 3 barn gått, til tross for at de tilhører en annen skolekrets. Ikke fordi jeg hadde et personlig behov for å være nært dem, men fordi jeg ville gi dem det beste barnehagetilbudet som finnes.

Noen ansatte har i årenes løp kommet og gått, men de aller fleste som har fått fast jobb, etter hvert som barnehagen måtte utvides, har blitt i barnehagen. Alle som jobber i barnehagen, anser jeg som «min 2. familie», og det er jeg sikker på de andre ansatte er enig med meg i. Jeg vet, og har erfart, at de stiller opp uansett hva og når det måtte være!

I mine år som tillitsvalgt har jeg møtt mange både fra kommunale og private barnehager. Jeg har følt meg som den heldigste av dem alle. Jeg har en leder som følger tariffer, tar alle ansatte med på råd, gir oss ansvar etter evne, og stoler på oss.

Og alle ansatte hos oss er ja-mennesker. Trenger vi noen til å gå lengre en dag, er det gode grunner, hvis noen en sjelden gang sier nei. Må vi arbeide på en annen avdeling en dag, kommer det på det samme hvem vi spør. Og sykefravær? Ja, vi er hjemme hvis vi er syke, men det er sjelden sykdom. Og sykemeldinger har vi ikke hatt på lenge blant oss som jobber på avdelingene. Nå i koronatiden har vi hatt ansatte som har ringt og spurt: «Tror du jeg kan komme på arbeid i morgen?» Heller enn å ringe å si: «Jeg er syk, jeg kommer ikke!» Jeg har også hørt ansatte si, etter en dag i ved sjøen eller på fjellet: «får vi lønn for dagen i dag også?»

Ja, vi har buss! ja, vi kjøper ordentlig formingsmateriell! Ja, vi har ordentlig musikkanlegg! Ja, alle barnehagelærerne har egen PC, og vi var nok blant de første som fikk dette. Ja, vi har fått ordentlige uteklær. Ja vi bruker penger på organisasjonsutvikling. Hvis dere kommer og besøker oss vil dere se at vi knapt har brukt penger på fancy lekestativ.

Men vi har skog like i nærheten og der har ansatte, sammen med barna, bygget fantastisk fine lekeområder. Kostnaden for dette har vært tau og spiker. Er det vi bruker penger på Overforbruk? Er ikke barna våre verdt dette? Jeg vil også kommentere at den første bussen som ble kjøpt, utelukkende ble betalt av penger vi hadde pga kr 0 i vikarutgifter dette året!

Og NEI, NEI, NEI, eierne har ikke tatt ut utbytte og tjent seg rike. Isteden har de jobbet mange timer gratis på kveld og helg med maling, snekring, planting, eller hva det måtte være. Og ikke minst har vi en daglig leder, som og er eier, som jobber dag og natt, helg og uke pluss ferier, for å sikre at vi får det tilskuddet vi så sårt trenger for å overleve.

Men hva er takken? Driftstilskudd som knapt dekker lønn! Reduksjon i pensjonstilskudd! reduksjon i kapitaltilskudd! Vi har ikke sjans.

Skal vi i Norge drive barnehage på sparebluss? Skal det være slik at kommunale barnehager blir presset til å holde driftsutgiftene nede, slik at vi i private barnehager skal få så lite penger som mulig? Skal ikke barnehagen min ha råd til å betale meg lønn i henhold til tariff?

Vi er nok alle redde for å miste jobben vår i disse tider. Men vi kan ikke tro det er sant. Hadde vi trodd det, hadde vi nok alle gått inn i en dyp depresjon, og blitt sykemeldt! Isteden jobber vi på, som om ingen ting vil skje oss, og vi holder oss friske hele gjengen.

Men litt snakker vi jo om dette. Hva skal vi gjøre hvis vi mister jobben i denne barnehagen? Ingen, absolutt ingen, som jeg har snakket med, vil søke seg jobb i en annen barnehage. Vi vil jobbe sammen i vår barnehage! Hvis vi ikke får jobbe her, vil vi finne oss noe helt annet å gjøre!

Å, som jeg håper, og ja jeg tror på at daglig leder også denne gangen skal ro dette i land og berge oss. Når jeg møter barn, ansatte og foreldre hver dag som det lyser trivsel av kan jeg ikke annet. Det må gå bra denne gangen også. Og la meg slippe å være engstelig hvert eneste år for at vi skal berge.

Den beste julegaven daglig leder kan gi meg er å si: «Nå er tilskuddsordningen til private barnehager så god at vi har sikre jobber alle sammen»

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken