Så kom fremtidens eldreomsorg fram. Den desentraliserte omsorgen sentraliseres. Alle heldøgns plasser legges ned. 96 plasser forsvinner, (minus Guldbergaunet). Vi skal bo hjemme og motta hjelp fra frivillige.

Siden 90 tallet har kommunen signaliser at vi må bo hjemme lengst mulig. Ingen nye tanker dette. Les litt historie er mitt råd til administrasjon og politikere.

Kommunens problem er: Vi blir flere eldre og kommunen mangler kvalifiserte hjelpere.

Vi blir ca. 70 flere eldre pr.år over 80 år de nærmeste 13 årene. De fleste av oss får ikke bli så gamle, så tallene vil dessverre bli mindre.

Dette møter kommunen med å legge ned 96 plasser. Legger ned 28 eller 48 årsverk. Hvem kan forstå denne politikken? Ved å legge ned Kvam, Beitstad, Hamrum, Steinkjer og Egge sparer kommunen ca. 10 millioner, etter noen år sier kommunen at de sparer 23 mill.

Redsel for å komme på ROBEK-listen er stor for administrasjonen, men å rasere en kommunes eldreomsorg fremføres med et smil.

De fleste av oss eldre forstår ikke dette. Trygghet og forutsigbarhet rives vekk. Våre ønsker om en trygg alderdom med hjelpebehov i vår del av kommunen fjernes med et pennestrøk. Et stille pennestrøk. Håper de som besluttet dette visste hva de vedtok.

Vi som bor hjemme, kommer til en dag da vi trenger mere og omfattende hjelpebehov. Når vil vi bli prioritert? Etter at kommunen har funnet plass til de 96 som i dag bor på bosentrene? Jeg er både opprørt og sint når jeg leser avisen den 4 januar og den 12 januar.

Elders Råd er så fornøyd. Dette er så flott, og dette vil bli så bra. Hvem representerer de? De vil ikke fremstå sure, men vil bidra med å starte opp med frivillige til våre hjelpebehov og til dype samtaler?

Etter telefoner og SMS i dag etter Elders råds uttales ser og forstår jeg at de ikke har så mange eldre i Steinkjer med seg.

Den dag jeg trenger hjelpebehov vil jeg ha det fra kvalifiserte hjelpere ikke fra naboen. Mine samtaler vil jeg ha med folk som kan dette og som er bundet av taushet, ikke med de frivillige.

Direktøren sier at alle skal få den hjelp de trenger. Hvordan kan han love dette når hjelpe behovet ikke dekkes i dag?

Ansatte får beskjed om å gi mindre hjelp, beskjed om at antall ansatte blir/er redusert. Kvalifiserte hjelpere får beskjed om å gi dårligere hjelp enn deres kompetanse tilsier at de skal yte. Nyutdannede sykepleiere slutter, de ønsker ikke være med på at deres hjelp skal reduseres til et nivå som ligger langt under det de ut fra sin kompetanse skal gi.

Som et ivrig medlem i 40 år av Norske Kvinners Sanitetsforening, er vi sikkert blant de kommunen og Elders råd vil bruke i besparelse av budsjettet til å yte gratis hjelp. Vi har i måneder prøvd å få kontakt med ledelse av det politiske apparatet pluss administrasjon. Dette har ikke lyktes. Vi blir avis med stor arbeidsmengde og ikke mulighet for et møte. Vi i Saniteten kan bidra, og vi bidrar, f.eks. ved Corona vaksineringen, med 252 timer. Men på våre betingelser ikke på kommunens. Vår forening greier seg godt uten kommunen, men greier kommunen seg uten oss.? Da må vi bli møtt med respekt og ikke bli dyttet på oppgaver.

Dette er et innlegg der jeg sier noe om hva vi elder mener om det som skjer i min kommune. Jeg ønsker vel et like stort engasjement fra oss som ved skolenedleggelsen. Jeg føler meg sviktet av det politiske liv og av administrasjonen. Slagord forsvinner son dogg for solen. «Ta hele kommunen i bruk» eller prosjekter «Leve hele livet». En pårørende sa til meg en dag. Ikke har kommunen en sykeheimsplass, ikke er det plass for oss på kirkegården. Ønsker vi kremasjon må vi vente til fem andre vil kremeres. Er vi for tykke må vi kremeres i Trondheim eller på Østlandet eller i Sverige. Vår siste reise kan bli lang.

Fortvilelsen øker og dette må de som nå tilkommer flotte stillinger, kommunalsjefer, ta innover seg.

En noe trist hilsen fra en administrasjon som har svingt sparekniven over oss i over et år, og som blir bedt av politikeren om å se på sin administrasjon om å spare. Jamfør Høyres beregninger ifølge andre kommuners bruk av administrasjons kostnader, f.eks. Stjørdal.

Vi opplever en mistillit til både administrasjon og det politiske arbeidet i kommunen.

Slik mistilliten til regjeringer viser seg i dag. Vi vanlige folk forstårr ikke tiltakene regjeringen gir oss, og vi forstår ikke de tiltak kommunen gir oss.