Eldres Råd om Steinkjerbudsjettet: Det må tenkes nytt

Eldres Råd (ER) støtter grunnpilarene i helsebudsjettet og økonomiplanen. Vi mener at budsjettets verbaldel gir gode beskrivelser, og dokumenterer at kommunen ikke har økonomisk bæreevne til å møte den kraftige etterspørselen både blant yngre syke og de eldre. ER beklager dette og frykter at det vil ramme eldre som i henhold til loven har rett på hjelp.

Når situasjonen er så kritisk som den er, støtter ER at kommunens helsepolitikk må endres med et kritisk blikk på innhold og strukturer. Det må tenkes nytt. I den sammenheng vil ER foreslå følgende vedtak og tiltak med begrunnelse:

1. Må ha balanse mellom etterspørsel og tilbud i løpet av perioden

ER merker seg at antall eldre øker kraftig uten at driftsbudsjettet øker tilsvarende. ER mener at framtidas tilbud både bygnings- og utstyrsmessig, medisinteknisk og i forhold til fagkompetanse og personell må tilpasses denne målgruppen for å kunne gi et døgnkontinuerlig og forsvarlig helsetilbud. ER er bekymret over at det budsjetteres med underfinansiering av helsefeltet. ER setter som krav at det er rimelig balanse mellom etterspørsel og tilbud i den kommunale helsesektoren i løpet av perioden.

2. ER vil bidra til omstilling og nytenkning

Det er et paradoks og utfordrende at det legges opp til en strukturdebatt etter at driftsrammene er lagt. ER vil advare mot at økonomirammen så ensidig som det er lagt opp til, skal regulere helsetilbudet på kort og lengre sikt.

Det er utfordrende at dekningsgraden går ned, noe som må vurderes løpende parallelt med omstillingsarbeidet og nytenkningen fram mot en bærekraftig økonomi. ER vil bidra til dette, både når det gjelder nødvendig omstilling og i jakten på nye løsninger. Men vi advarer mot at økonomi kun blir preget av matematikk og regneark. Sunn fornuft må ikke undervurderes.

3. ER mener det er rett med færre og større HDO-er i og utenfor sentrum

ER ser at helsebudsjettet har premisser som forutsetter kraftig sentralisering og at de eldre i større grad må greie seg sjøl. En av konsekvensene er at pasientene må være innstilt på økt mobilitet. Dette rokker ved forutsetningen om at de eldre skal få pleie og omsorg nært der de bor. ER ser at denne situasjonen blir forsterket på grunn av at kommunen ikke greier å rekruttere fagfolk til desentrale helsetilbud.

Videre legges det til å gå bort fra mindre døgnenheter som skal erstattes av færre HDO-er med minst 32 plasser slik at de kan bemannes med to nattevakter. ER støtter dette kravet, men vil understreke at det også må etableres kostnadseffektive HDO-er utenfor sentrum. I den sammenheng anbefaler ER at det etableres HDO-er med minimum 32 plasser i Stod, Malm og Sparbu.

4. Støtter større institusjon øverst i omsorgstrappa

ER mener det er fornuftig både når det gjelder behandling og kostnader å etablere en større sykeheim i sentrum samt et sentralt tilbud for demente som må tilpasses den enkelte pasient.

5. Malm HDO må bygges nå – ikke utsettes

Intensjonsavtalen sa at det fortsatt skulle være sykeheim i Malm. Likevel ble den i kommunestyret bestemt nedlagt. Det skulle bygges en HDO-enhet i stedet. Kommunestyret bestemte at dette arbeidet skulle oppstartes høsten 2021. I budsjettet skyves bygginga ut i tid og saken settes i spill. Dette må betegnes som et dobbelt løftebrudd overfor de eldre og gi ammunisjon til de som ønsker å oppløse kommunesammenslåinga.

Hvis kommunen vil unngå et kraftig omdømmetap, må byggeprosessen fortsette og finansieres. En rekke funksjoner i den gamle institusjonen er avviklet og fjernet, samt at det er gjort forberedelser som betinger bygging nå.

6. Det må satses på trygghetsboliger i samspill med andre tjenester

Det opprettes trygghetsboliger i Kvam og Beitstad som betjenes av hjemmesykepleien. ER forutsetter at det er kontakt og samarbeid mellom hjemmesykepleien, HDO-ene og trygghetsboligene slik at det oppnås et sømløst behandlingsløp for de eldre.

7. ER foreslår nedsatt et forebyggingsutvalg

Et svært viktig uttalt mål for helse- og omsorgstjenesten er å dreie ressursene mot forebygging, hverdagsmestring og tidlig innsats. ER legger til grunn at det må satses mer og langsiktig for å redusere kostnadene i omsorgstrappa. ER anbefaler at det nedsettes et forebyggingsutvalg som skal utrede og sette mål for dette området.

8. Alle tilbud må ikke være lovpålagt og organisert

ER mener det bør settes inn flere lavterskeltilbud som ikke koster mye, men som kan hjelpe eldre over kneiker og engasjere frivillige hjelpere. ER mener at det ikke er påkrevet at et hvert helsetilbud må være organisert og normert innenfor fastsatte, faglige rammer med store kostnader.

9. Må legge til grunn at 80-åringer ikke er god i data

ER støtter et overordnet mål om at flest mulig skal bo hjemme, men at dette må skje innenfor trygge rammer hvor den hjemmeboende settes i sentrum. Budsjettet legger til grunn at hjemmeboende i større grad må greie seg sjøl ved hjelp av tekniske hjelpemidler og etter hvert økende bruk av digitale duppeditter.

Dette kan bli greit nok når dagens femti- og sekstiåringer blir brukere. Men det er avgjørende at en teknologibasert hjemmeomsorg ikke veltes over på dagens 70- og åttiåringer, som ikke er i stand til å betjene utstyret. Mange mangler innsikt og kompetanse, og vil også ha problem med å lære for å mestre oppgavene. De vil for eksempel ikke greie å holde orden på passord og apper og mange vil også ha kognitive begrensninger.

10. Større fokus på psykiatri

Vi trenger en kunnskapsramme for å treffe gode vedtak. Det er et paradoks at kunnskapsgrunnlaget når det det gjelder den psykiatriske delen av helsepolitikken er utilstrekkelig omtalt i budsjettet. Folk i alle aldre plages med lettere psykiske lidelser.

Det er dessverre alt for mange som lider under ensomhet som kan føre til depresjon, og det er vanlig at tiltak mot dette settes inn for sent og oftest på et nivå med store kostnader. Dette representerer et tap for både pasienten og samfunnet. Tung psykiatri er en utfordring både faglig og finansielt i kommunen og underkommunisert – også på sentralt hold. ER mener derfor at dette feltet må gis økt oppmerksomhet.

11. Utenforskapet må løses gjennom praktiske tiltak, særlig tidlig i forløpet

Livssituasjonen til et menneske har mange aspekter. Hver tiende trønder er uføretrygdet. Det er over 4000 personer i utenforskapet i kommunen. Antallet yngre sjuke øker kraftig, og kostnadene tilsvarende. ER mener at det er best både for den enkelte og kommuneøkonomien at det settes inn tiltak i tidlig alder. Dette vil senke kostnadene og åpne for at den store økningen av eldre og demente kan få hjelp de har rett på.

Etter mange utredninger er tiden inne for å gjøre mer i praksis for å redusere utenforskapet.

12. Det må være større åpenhet om utfordringene

Kommunene må orientere bedre om hva helsetilbudene består i. Når budsjettene går ned og tilbudene minker, må det være åpenhet om dette. Det samme gjelder endringer i tilbudsstrukturen. Det er avgjørende for å lykkes med omstillinger at kommunikasjonen er tydelig og at man ikke går rundt grøten.

I dag preges dette politiske feltet av utrygghet fordi informasjonen til innbyggerne i for stor utstrekning preges av rykter og uklarheter.