Gå til sidens hovedinnhold

Det var en gang en laksefisker

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Jeg sitter ved den nye gapahuken på «Fosskantn», en av de mange som er satt opp på dugnad av Steinkjer JFF. Jeg ser utover elva mi, Steinkjerelva, og tenker.

Under Steinkjermartnan på midten av åttitallet ble jeg stoppet i Kongensgata av Arve Austli fra Steinkjer jeger- og fiskeforening. Der ble jeg fortalt om gyroens inntogsmarsj i Steinkjervassdraget og bestemte meg med en gang at jeg ville være med på bekjempelsen av den. Den dagen, for over 35 år siden, ble jeg vervet som medlem av SJFF av samme mann.

Allerede året etter var jeg å finne ved bredden av elva. Jeg ble tatt godt imot av hr. Austli i sin sorte skinnhatt, og fortalt om hvordan fiskereglene var. Jeg husker Per Graabræk og Gunnar Dybwad svingte fluestanga som om det var den letteste sak i verden. Gamlekara måtte få gå ned i elva først, så kunne vi ferske komme bak. Den dagen ble det tatt sjøørret på 10 kilo på Øverøra, og praten rundt bålet gikk om hvor mye stort det var i elva. Den gangen var det kun sjøørreten som kunne tas pga gyroen, og elva var full av store rugger akkurat det året. Jeg kjøpte min første enhånds fluestang og dro opp til campingen for å prøve den.

Der møtte jeg Bjarne Arnøy og sønnen hans, som sto midt ute i elva og kastet med flue. Den kvelden lærte Bjarne meg noen knep slik at jeg allerede etter et par timer følte meg som en habil fluekaster. Kvelden etter var jeg alene i elva…og der hugg det til. Min første fisk på flue, en sjøørret på kiloen, ble landet den kvelden.

Den følelsen glemmer jeg aldri. Siden har det blitt mange flotte fisker i Steinkjerelva. Det toppet seg i 2000 da jeg fikk min største laks, på tolv kilo, kyndig håvet av Bjørnar Bruheim på campingen (Berlington). Jeg var også så heldig å bli kjent med Hermann Simonsen, som har mang en storlaks på samvittigheten i akkurat Steinkjerelva….. De fleste av disse (RIP) er borte i dag, men etterlater seg spor hos meg noen tiår etterpå.

I år skriver vi 2021, og jeg tenker på: Hvor mange dugnadstimer er lagt ned av SJFF siden de tok over forvaltninga av Steinkjerelva i 1964? Det er over 55 år siden. Det er i alle fall 20 000 timer?

Hvor mange av innbyggerne i Steinkjer kommune er det som vet at de er medeiere av Steinkjerelva? Hvorfor kan det ikke fiskes i Steinkjerelva, når det kan fiskes i Byaelva som er lengre opp i elva? Det er som at det fiskes kun over Bjørakjeften i Namsen. Forstå det den som kan…

I år har jeg fisket i flere elver på Innherred, men Steinkjerelva er og blir «mi elv». Den er kommunalt eid, så det bør være med personer i et styre for fellesforvaltninga i Steinkjervassdraget fra innbyggerne i kommunen. Det er ca 24000 eiere av elvestrekningen.

«Det er ingen som eier laksen, det er kun retten til å fiske man har!»

Kommentarer til denne saken