Jeg sitter skrivende stund på en stappfull buss med personer i mage aldre, på tvers av skolekretser, interesser, kjønn og holdninger – på tur til hovedstaden og som en «dannelsesreise» med kulturelle opplevelser og som final MGPjr som høydepunktet.

Hva er det da jeg tenker på og grubler over da – jeg en om jeg kan si det en gjennomsnittlig innbygger i en fantastisk kommune med flotte muligheter, verken overskolert eller uengasjert – men med et hjerte for og ønske om at vi alle skal ha det så bra som mulig – i hele kommunen.

Jeg har alltid likt å være engasjert – deltatt der det har vært mulig – og følt på en tilhørighet, trygghet og motivasjon i være en del av noe – og hvordan har jeg hatt mulighet til det? Jo, selvsagt ved at det har vært tilbud å delta på – både som aktiv i idretten, verv og engasjement og selvsagt ikke minst ved å være en aktiv forelder på dugnader og i og for aktiviteter for egne og andres barn og voksne. Jeg har også vært heldig og hatt jobb der jeg har vært en del av og engasjert meg i den jobben jeg har vært satt til – om det har vært som avløser eller militær, leder eller ansatt – jeg har etter levd liv lært meg å ta min plass, gi andre muligheter og ja kanskje vært «storkjefta» i enkelte anledninger – både opp mot «styre og stell» men og mot «medborgere» som ikke «gjør sin plikt». Hvorfor – jo, da jeg både av erfaringer og holdning har tru på og håp om at vi kan gjøre mer for mindre sammen – i mange settinger.

Så hvorfor skriver jeg da? Direkte løses mine tanker ut fra i dag at jeg sitter å leser boka til Geir Småvik – som for meg på et vis er blitt et større og større forbilde – vi gikk sammen på en trygg barneskole i Henning, spilte fotball lokalt og hadde trygge rammer og så kan livet gå litt over styr ... og så fører jo det til tanker i bussen omkring de diskusjoner og den usikkerhet som bygges opp og rundt om i hele Steinkjer kommune – med de økonomiske utfordringer som man står ovenfor og samtidig de muligheter som finnes – som vi har et felles ansvar å gripe om ALLE – uansett om du er ansatt eller valgt, ung eller gammel. Og så hva er mulighetsrommet? Jo, å skape trygghet, fellesskap og tilhørighet som fører til inkludering, samskaping og som skaper verdier, holdninger og ansvars følelse for «alt og alle», for at det kan drives aktiviteter for alle – uansett størrelse på lommeboka, legning eller hudfarge – og hvordan kan det fortsatt være god utvikling på disse områdene? Jo, gjennom brede og gode tilbud med mulighet for å få delta – være en del av – få ha en identitet og kjenne mestring – både for aktør/spiller/aktiv og som støtte apparat/foresatt/dugnads deltaker.

Så da hvordan greier vi det sammen? Jo, gjennom aktive lokalsamfunn bygd opp rundt gode oppvekstvilkår med lokale barnehager og skoler der vi får bygge robuste og trygge barn – det trengs ei hel bygd for å oppdra et barn blir det sagt – og det stemmer kanskje om vi sammen vil reflektere over det – hvorfor – for man blir sett, hørt og kanskje korrigert om ikke alt går etter «boka» samt at en får være seg selv og blir sett som den man er.

Å være en del av laget – ha en tilhørighet og et fellesskap – bety noe om ikke annet for en selv – det vil vi vel alle. Så la oss ta opp hansken og fighte for det alle og enhver. Vi gjør det sammen – alle som vil ha levende bygder og lokalsamfunn i hele kommunen vår.