Gå til sidens hovedinnhold

Det nytter ikke å pynte brura etter 40 år i stillhet og rope på statsministeren og be om en sjekk når korthuset raser

«Send en sjekk a'Jonas!».

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Nortura planlegger å sparke 79 kjøttskjærere ved slakteriet i Steinkjer. I siste liten frir styrelederen i Nortura til påtroppende statsminister Støre. -Han må gjerne bla opp sjekkheftet og redde arbeidsplassene, sier hun til Nationen.

I så fall må Støre ta telefonen til Steinkjer før 18. oktober når Nortura avholder styremøte. Da skal planene om å avvikle nedskjæring av gris i trønder-byen bankes gjennom.

LES I TRØNDER-AVISA: Bekreftet: Nortura satser på ny fabrikk i Tønsberg – 79 årsverk i Steinkjer går tapt

Også 68 kjøttskjærere ved anlegget på Forus ved Stavanger lider samme skjebne.

Skjærer inntil beinet

Nortura sin styreleder, Trine Hasvang Vaag, letter på sløret og forklarer nedleggelsen av de 147 arbeidsplassene. Bonden sitt eget selskap sliter med å tjene penger. Hun skylder på knallhard konkurranse, feilslått landbrukspolitikk de siste 40 årene og forventninger om billigere og billigere mat.

Derfor må noen i første-linja igjen miste jobben sin. Denne gangen er det folk på Nortura sine slakterier i Steinkjer og på Forus. Kompetente kjøttskjærere, som foredler gris, har snart ingen jobb å gå til.

Les også

Nortura: Fra vondt til verre

I 2020 var det 78 mennesker på Otta som fikk lide da Nortura la ned hele slakteriet. Dette skjer samtidig som ledersjiktet i Nortura bevilger seg store bonuser i tillegg til feite lønninger.

Sender skrottene Norge rundt

Nortura mener at for å kunne tjene penger må de sentralisere skjæring av svin. Derfor skal de bygge et helt nytt anlegg i Tønsberg.

Det må bety at grisen fremdeles skal slaktes i Trøndelag og Rogaland. Deretter skal skrotten transporteres til Tønsberg for å bli skjært til bacon, kokt skinke og pølser.

Herfra skal de foredlede produktene fraktes til dagligvarekjedenes sentraliserte distribusjonsanlegg. Derfra transporteres råvarene igjen Norge rundt til en kjøledisk nær oss.

Skuslet bort arvesølvet

Men er det så svinaktig enkelt? Eller er dette bare de siste krampetrekningene fra Nortura?

I 30 år har kyniske dagligvarekjeder år for år spist seg lenger og lenger inn i bondens verdiskaping.

Les også

I Nortura-saken får den banale retorikken mot sentralisering et brutalt møte med den kompliserte virkeligheten

Det startet med at kjedene utviklet en forretningsmodell hvor de kunne tjene penger på varer både inn og ut av butikk. De etablerte da sin egen distribusjon med varer til egne butikker.

Hvordan svarte ledelsen i Nortura på grådigheten? De gav selvfølgelig fra seg sin egen distribusjon!

Selger gullkalven

Gir du de rette folka lillefingeren, tar de etterhvert hele armen. NorgesGruppen er én av dem.

Plutselig ble det vanskelig for forbrukeren å finne varer fra Gilde i butikkhyllene. Hvor var det blitt av bonden sitt eget merkevare, som hadde eksistert i over 150 år? Nortura hadde nemlig inngått en avtale med den markedsledende dagligvarekjeden NorgesGruppen om et nytt varemerke. Folkets!


Her er vi ved kjernen av Nortura sine problemer. Ledelsen i det bondeeide selskapet tør rett og slett ikke å stå imot dagligvarekjedene sitt hensynsløse behov for å fylle lommene sine med enda mer penger.

Dette skjer på bekostning av bonden, forbrukerne og klima.

Dilter stilltiende etter

Styreleder Trine Hasvang Vaag er inneforstått med at verdiskapningen i landbruket skjer i distriktene. Det er hjørnesteinsbedriftene i kommuner der maten til dyra faktisk befinner seg som skaffer mat på bordet til folk som bor i urbane strøk.

Selv om Nortura har et samfunnsoppdrag, og eies av de norske bøndene, legger to bønder ned matproduksjonen sin hver eneste dag.

Førsteleddet, eierne, og sisteleddet forbrukerne burde vært drivkraften til Nortura. I stedet sitter hele Nortura-ledelsen musestille mens de logrer for dem som tjener seg søkkrike på å selge livsnødvendige næringsmidler til deg og meg.

Frekkhetens nådegave

Men et topptungt Nortura evner ikke å rive ned pyramiden med ledere som tjener fire ganger så mye som sine egne eiere, og i tillegg kan se alderdommen lyst i møte med gullkantede pensjonsavtaler.

Da nytter det ikke å pynte brura etter 40 år i stillhet og rope på statsministeren og be om en sjekk når korthuset raser.

Dette innlegget sto opprinnelig på trykk på Heimkunnskap og gjengis med tillatelse.

Kommentarer til denne saken