STEINKJER (Trønder-Avisa) Forslaget om skolenedleggelser ble mer eller mindre banket ned av politikerne i formannskapet torsdag. Et knapt flertall fra Sp og V la fram et alternativt forslag og sa klart ifra at de ikke vil legge ned skoler for å spare penger.

Kortversjonen av det alternative forslaget fra et knapt flertall – Senterpartiet og Venstre – er at alle barneskoler fredes, og at Steinkjer 2025 ikke skal på høring.

Likevel endte det med nettopp høringsrunde med en frist til 15. september.

Etter flere pauser, mange spørsmål og flere rådslagninger endte det med et forslag om å sende kommunedirektørens innstilling om Steinkjer 2025 ut på høring. Men det legges med to forslag: Flertallets (V og Sp) forslag og et forslag fra Ap, SV og Uavhengig. Og det understrekes at ingen sier ja til skolenedleggelse ved å sende saken ut på høring - også for skolenedleggelsene.

Realisme vs. idealisme

Øystein Bjørnes (Uavhengig) bryter i denne saken ut av flertallet som han lenge har vært en del av.

– Jeg føler vi ikke har den samme virkelighetsoppfatningen. Det er ikke alle politikerne som kan ha samme situasjonsoppfatning i denne saken, sier Bjørnes og fortsetter:

– Jeg er overhodet ikke fornøyd med forslaget. Det gir oss for lite konsekvensutredning. Hva skjer hvis politikken er uenig – vil miljøterapeutene, aktivitørene eller alt av ikke lovpålagte oppgaver forsvinne, sier Bjørnes som ønsker å sende Steinkjer 2025 ut på høring.

– Strukturforslaget må ut på høring, men med en rekke bestillinger på konsekvenser på hva skjer hvis vi ikke legger ned skoler. Det er litt realisme mot idealisme i denne saken. Vi har så ulike situasjonsforståelser av hvor vi står. Jeg vil også bevare alle skoler, men jeg vil ha det ut på høring, sier Bjørnes.

– Må være ærlig på konsekvensene

Gunnar Thorsen (Ap) og Gjertrud Holand (SV) vil også sende saken ut på høring, og mener at det er problematisk at saken stoppes i formannskapet der flere politiske parti ikke sitter.

– Det er alvorlig undertone i denne saken. Vi vil ha saken ut på høring for å få et bedre faktagrunnlag, også få saken tilbake til politisk behandling, sier Thorsen.

– Jeg ble overrasket over at flertallet ikke vil sende den ut på høring. Det var ingen overraskelse at det kom forslag om strukturendringer. Jeg tror det er en felles forståelse om utfordringene og de blir ikke mindre. Vi trenger lang tid på å ta strukturgrep, sier Gjertrud Holand (SV) og fortsetter.

– Hvis vi ikke tar grep så må vi være ærlig å si at det blir dårligere kvalitet og tjenester, både innen skole og omsorgen. Derfor er det utrolig viktig med en høringsrunde.

Melding til ogndalingene

– Hvis vi sier ja til å legge denne saken ut på høring, så blir det vår innstilling som innebærer skolenedleggelser, sier Bjørn Ludvig Bergsmo (Sp) og legger til.

– Lokalsamfunnene er klar for kommune 3.0 – og til å bidra og samarbeide. De har strekt ut ei hånd og den skal vi ta.

Samtidig kommer Bergsmo med en klar oppfordring.

– Det er litt uklart om alle i Ogndal ser hvor viktig det er å ha en kommunal skole. Skal vi ha en skole i Røysing så må ogndalingene vise i handling at de vil ha en kommunale skole. Det kan være hard kost til ogndalingene, men det må de tåle, sier Bergsmo.

Når det gjelder skolen i Follafoss utfordres både lokalsamfunnet og næringslivet.

– Folla skole har et sterkt samfunn rundt seg. Da må også lokalsamfunnet og næringslivet svare på det. Ellers kan vi ikke opprettholde skolen på lang sikt. Vi må få utløst alle gode krefter og vi gir administrasjonen en sjanse til å forberede det med vårt forslag, sier Bergsmo.

– Vi skaper ro og forutsigbarhet med vårt forslag, sier André N. Skjelstad (V).

Struktur og økonomi

– Dette er definitivt ingen gladsak. Å sende noe ut på høring er noe av de fineste med demokratiet. Dette hadde vært interessant å høre hva 24.000 innbyggere mener om saken, sier Stein Erik Aalberg (Ap) og fortsetter:

– Vi vil absolutt ikke lenge ned noen skoler, men kanskje blir vi tvunget til å legge ned noen skoler. Derfor bør saken ut på høring. Det er ikke lenge siden det ble snakket om Robek.

Kommunedirektør Bjørn Kalmar Aasland tok ordet i drøftingen om høring eller ikke.

– Jeg skal ikke si mye, men vi har hatt mange diskusjoner i ledergruppen om høring. Når vi så omfanget av saken med anbefalinger, så fant vi det rett å legge saken ut høring. Dette er såpass prinsipielt, så det er rett å sende saken ut på høring – deriblant til arbeidstakerorganisasjonene. Jeg tror det vil stå seg dårlig om det tas en beslutning i dag. Vi skal jobbe videre med kunnskapsgrunnlaget, det vil komme spørsmål som skal svares ut og kanskje noen andre løsninger, sier Aasland.

Han viste også til dagens renteheving og at det er varslet nok en renteheving til høsten.

– I morges fortalte økonomisjefen, som har fulgt kommuneøkonomien i lang tid, at han hadde sovet dårlig i natt, sier Aasland.

Framskynder HDO i Malm

Innen helse og omsorg støtter flertallet kommunedirektørens hovedtrekk, men forventer økt «endrings- og utviklingstakt». Det legges spesielt vekt på at bosenteret med heldøgns omsorg (HDO) i Malm, som er vedtatt og «gryteklart», må skyves fram i tid.

Forslaget om å bygge et kompetansesenter for demens med omtrent 150 plasser på ei ny tomt, foreslår de to partiene en trinnvis utbygging av.

– Vi ber om en vurdering både av den økonomiske løfteevnen og driftsgevinster i å bygge ett stort styrket demenstilbud, versus å gjenbruke, bygge om og fornye eksisterende bygningsmasse, f.eks. Egge helsetun og Hamrum. Det vil si etablere samme antall plasser i to trinn, og en mulig raskere realisering enn ett nytt stort, står det i forslaget.

Ordførere understreker at innbyggerne må ta ansvar hvis omstillingen skal lykkes.

– Vi er helt avhengig av å ha innbyggerne med – og til å ta ansvar – i det videre arbeidet. Med vårt forslag er vi tydelig på at vi lytter og at vi må løfte sammen, sier Lein.