Hjelp og forebygging, ikke straff

Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. (Trønderdebatt) 17. september 2020 hadde Lars Myhr Sandlund (Sp) et innlegg på trykk der han mer eller mindre skriver at politireformen er årsaken til at kampen mot narkotika tapes.

For det første forstår jeg at det for Senterpartiet er forlokkende å bruke enhver sak som påskudd for å være imot alle regjeringens reformer. Denne gangen er politireformen årsaken til at folk bruker narkotika. Det viser seg som alltid at Senterpartiet synes alt var bedre før.

De siste årene har bruken av narkotika vært stabil. Når det gjelder unge som bruker cannabis, som Myhr Sandlund spesifikt tar opp, er det heller ingen statistisk signifikant økning. Dermed er det urimelig å antyde at politireformen har skyld i bruken av ulovlige rusmidler.

Myhr Sandlund tar til orde for gjenåpning av nedlagte lensmannskontorer, for å få bukt med narkotikabruk. Men nå har det seg slik at ungdom ikke oppsøker narkotikaselgere på gatehjørnene i trønderske småbyer. Omsetning av narkotika foregår i mye større grad på nett nå enn før, og det gjelder også for kriminalitet generelt. En svært viktig årsak til igangsettelsen av politireformen var nettopp dette: Kriminaliteten har endret seg mye de siste årene, og for å henge med må også politiet gjøre det.

Det skal ikke være tvil om at regjeringen satser på politiet. Siden de borgerlige tiltrådte i 2013 har driftsbudsjettene til politiet økt med 25 %. Justis- og beredskapsminister Monica Mæland har varslet at i 2021 med det høyeste bemanningsløftet for politiet noensinne. 400 faste stillinger er en stor, tydelig satsning på politiet. Høyre har hele tiden hatt som mål at vi skal nå to politifolk per tusen innbyggere, og det er vi svært nære å oppnå.

Våren 2021 skal det stemmes over den såkalte rusreformen i Stortinget. Rusreformen tar til orde for at rusavhengighet skal bli behandlet som det det er: En sykdom. Rusavhengige skal få helsehjelp, ikke straff. Å være rusavhengig, er et helseproblem som bringer mange andre problemer med seg. Fattigdom, stigmatisering, fordommer og for tidlig død er eksempler på det.

Myhr Sandlund sier han ønsker at rusavhengige skal få hjelp, men han er likevel motstander av avkriminalisering av narkotikabruk, og konkluderer med at han vil «unngå et samfunn der narkotiske stoffer er lett tilgjengelig for barn og unge». Det er en selvmotsigelse. Det er mulig å ha to tanker i hodet på en gang. Jeg har stor tro på at politifolk klarer å etterforske salg av narkotika, som fortsatt skal være ulovlig, samtidig som rusavhengige, de som kjøper narkotika, skal slippe å bli behandlet som kriminelle.

Stigmaet knyttet til rusproblemer kan forsterke problemene for dem som har alvorlige rusproblemer. Det samme gjelder bøtelegging: Det fremstår åpenbart at å sette rusavhengige i gjeld, ikke er til hjelp den dagen de ønsker å vende tilbake til samfunnet. Rusreformen er sterkt inspirert av Portugals vellykkede ruspolitikk. Der var det helt sentralt å fjerne stigmaet, og det kommer til å bli viktig her i Norge også.

Rusreformen legger opp til at man skal reagere på narkotikabruk. De som tas, vil pålegges obligatorisk rådgivning, og tilbys frivillig hjelp og oppfølging. I de tilfellene det er barn involvert, kan politiet kontakte barnevernet dersom de tror det er nødvendig, og i alle saker kontaktes foresatte, med mindre særlige grunner taler imot det. I denne sammenhengen er det også viktig å nevne at man i studier har sett at kontakt med rettsvesenet i ung alder heller øker sjansen for fremtidig kriminell atferd enn å redusere den.

Kommunene har et stort ansvar for forebygging mot narkotika. Myhr Sandlund nevner ikke ordet forebygging én gang i sitt innlegg, selv om partiet hans styrer de tre store Innherredskommunene, Steinkjer, Verdal og Levanger, som ofte nevnes når det gjelder rusmiljø og problematikken knyttet til dem. I dag er det dessverre slik at mye av det som gjøres på feltet, for eksempel ruskontakter, avskrekkingsorienterte skoleforedrag og skolerazziaer mangler dokumentert effekt. Det er med andre ord et stort utviklingspotensial på feltet.

Det er fremdeles uklart hvilke partier som vil stemme hva når rusreformen skal behandles. Jeg kommer til å oppfordre mine stortingspolitikere til å stemme for reformen. Norsk ruspolitikk har ikke lyktes frem til nå. Hjelp og forebygging, ikke straff, må være mantraet i fremover.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken