Saken ble først publisert i februar 2020

Det er lørdag ettermiddag, og vinden blåser regndråpene tett over Steinkjer torg. Skumringstimen gjør at gråværet virker verre enn det er. Inne på Famille setter Arne Rygvold seg ned ved bordet, og bestiller fransk løksuppe, vann og et glass rødvin. Arne er hjemme i Steinkjer denne helga for å ta en titt på rommene i Regimentsboligen for å forberede høstens utstilling. En utstilling som er et resultat av han fikk tildelt Jakob Weidemanns minnestipend av Steinkjer kommune i 2019.

– Da jeg var ungdom pleide jeg å ha sommerjobb ved Kjerknesvågen Sag & Høvleri, faktisk tre år på rad. Stablet planker, stort sett. Etter realskolen tenkte jeg på å utdanne meg til arkitekt, og startet ved yrkesskolen på Egge. Jeg likte nemlig å tegne, helt fra jeg var barn. Dette førte meg videre til Trondheim tekniske fagskole. En av lærerne oppfordret meg til å bli kunstner, for han mente jeg hadde anlegg til det.

Arne måtte gå inn i tenkeboksen. Han visste egentlig ikke selv hva han ville med livet sitt på dette tidspunktet. Han tok diverse småjobber i perioder, og en sesong var han og et par kamerater med på Lofotfisket.

– Men jeg fulgte lysten til å ta en kunstnerutdannelse. Derfor ble det Røros Yrkesskole som den het den gangen, og håndverksfag.

Kunstakademiet

Arne fikk en kjæreste den gang, og sammen forpaktet de en gård i Femundsmarka sammen med 10 griser og 10 okser.

– Vi tenkte på å kjøpe et småbruk, men det ble ikke noe av. Fant vel ut at bondelivet ikke var det rette for meg.

På denne tiden midt på 1970-tallet, valgte Arne å bli sivilarbeider i stedet for å gjennomføre militærtjeneste, og dette førte ham til Bergen. Dette førte igjen til at han kom i kontakt med kunstnermiljøet i byen. Sommeren 1981 reiste han til Libanon for å være med på opprettelsen av en barnehage i det utbombede landet.

– Vi satt i et tilfluktsrom en hel uke sammen med mange barn mens bombene falt, og dette gjorde et uslettelig inntrykk. Og egentlig hadde jeg behov for å oppleve noe før jeg skulle gå inn i kunsterbobla. Denne høsten skulle jeg nemlig starte ved Vestlandets kunstakademi i Bergen, en skole som ble startet av kunstneren og professor i anvendt estetikk, Morten Krogh. Der starta jeg med grafikk og senere skulptur, med Svein Hatløy som lærer. Hatløy var sivilarkitekt og grunnlegger av Bergen Arkitekthøgskole.

– Denne sommeren var jeg også på flere konserter under jazzfestivalen i Bergen, blant annet på en konsert med trommisen Rufus «Speedy» Jones i bandet. Ble så imponert over han at jeg senere malte et maleri der han sitter ved trommene. Tror det var dette maleriet som gjorde til at jeg kom inn på akademiet i Bergen.

Jakob Weidemann

Arne Rygvold flytta fra Steinkjer da han var i 18-årsalderen. Han var nysgjerrig på livet, noe som skulle føre ham på kunstnerveien.

– Jeg har alltid likt meg i Steinkjer. Det er en fin by. Men når jeg er hjemme bruker jeg en leiebil til å utforske bygdene rundt Steinkjer. Jeg elsker denne naturen som man finner der, enten det er på Inderøy eller i Beitstad. I fjor sommer var jeg her en hel måned som et resultat av Wiedemannsstipendet, og resultatet av dette igjen var en haug med skisser. Og Jakob Weidemann, spør du? Hvilket forhold jeg har til hans kunst? Egentlig har jeg ingen mening om ham, men jeg likte de første «jordbildene» han malte. På mange måter ble Jakob en slags «kunstens Erik Bye», en kunstner som ble brukt til mye. I høst skal utstillingen i Regimentsboligen foregå under Hilmarfestivalen, og Hilmar kjente jeg jo godt. Var kamerat med en av sønnene hans, og var ofte hjemme hos dem på Egge.

Arne skulle bli boende i Bergen i sju år før han etter hvert begynte å pendle mellom Bergen og Oslo.

– Det ble 20 år i Oslo, og deretter Blaker i Lillestrøm kommune.

Blaker skanse

Blaker skanse er et tidligere forsvarsanlegg i Sørum. Dette ble anlagt allerede i 1682 som en del av forsvarslinja langs Glomma mot angrep av svenskene. Her var det flere slag under den store nordiske krig på 1700-tallet, og igjen i 1808. Krutthuset, artilleribygningen og kommandantboligen ble senere gjort om til Statens Husflidskole og Statens lærerhøgskole i forming. I 1994 ble skolene fusjonert inn i Høgskolen i Akershus. Avdeling for formgivning og produktdesign holdt til på Blaker skanse fra 1917 til 2003 da den ble flytta til Kjeller. Senere ble navnet endret til Høgskolen i Oslo og Akershus, og senere til OsloMet.

– I 2012 var vi en gjeng kunstnere som ville gjøre noe med Blaker skanse, som da sto med tomme lokaler. Vi ville gjerne starte et kunstsenter, og tok kontakt med kommunen, fylkeskommunen og Statsbygg med våre visjoner. Blaker skanse og dets bygninger var jo på mange måter bygdas stolthet, og vi var heldige. Statsbygg solgte til kommunen, og dermed var KunstSkansen en realitet. Vi utarbeidet strategiplaner, og det ble dannet et interimsstyre.

I dag er det 23 kunstnere som har sitt daglige virke ved KunstSkansen, men det er plass til flere.

– Ja, vi satser på 10 til, for det har vi plass til. Jeg bor selv på Blaker, og i tillegg til å drive mitt verksted på KunstSkansen, har jeg en 30-prosentstilling som lærer på den videregående skolen.

KunstSkansen

KunstSkansen ble stiftet i 2012, og er en medlemsdrevet organisasjon for profesjonelle kunstnere med atelierer og galleri. Her organiseres jevnlig omvisninger både i galleri og verksted, og her kan man dermed få et innblikk i fagfelter som keramikk, glass, tre, metall, vev, tegning, grafikk, fotografi, maleri, smykker, kunststøp og installasjon.

– Vår visjon og ambisjon er å være et regionalt tyngdepunkt for produksjon og formidling av kunst og kunsthåndverk med et regionalt, nasjonalt og internasjonalt nettverk. I tillegg vil vi at Blaker Skanse skal bli en kurs- og konferansearena, og at dette skal tas vare på gjennom en koordinert og samfunnstjenlig drift av bygninger og uteområder. Vi har i det hele tatt masse ideer om hvordan Baker Skanse kan utvikle seg i tiden som kommer.

I den eldste bygningen fra 1600-tallet på Blaker Skanse sies det at man kan oppleve spøkelser. Og så sterk i troen var produksjonsgjengen bak TV-serien «Åndenes makt», at de gjennomførte en åndevandring i bygningen. Antakelig uten resultat.

Utstillinger

Arne Rygvold har hatt et utall separat- og gruppeutstillinger siden han sto fram med sine første arbeider. Vi nevner utstillinger i Bærum, Hamar, Kristiansand, Steinkjer, Fredrikstad, Oslo, Stavanger, Göteborg og Bergen, samt gruppe- og kollektivutstillinger i inn- og utland. Verkene hans er innkjøpt av blant andre Kunstmuseet i Nord-Trøndelag, Levanger Kunstforening, Landstinget i Dalarna, Norsk kulturråd, Göteborg Kunstmuseum, Statens Kunstnerråd i Göteborg og Örebro Konsthald. Han har produsert utsmykninger på Kunsthøyskolen i Bergen, på Inderøy vgs., Sykehuset Levanger, Tollpostterminalen i Oslo, Gullfaks B Nordsjøen, Haukeland sykehus og Smørsbroen i Bergen.

Arne fikk også et arbeidsstipend fra Kunstmuseet Nord-Trøndelag i 2019, og leder Sara Cornelia Greiff skrev i sin innstilling at « … Rygvold gjennom flere tiår arbeidet med tre som sitt materiale og han utfordrer stadig sin egen estetikk og de muligheter som ligger i tre og trevirke. Hans kunstneriske praksis både viderefører og fornyer forståelsen av tradisjonsbundet materiale som tre og treverk er her til lands».

I helga åpner hans utstilling "Virke" i Regimenten, som en del av Hilmarfestivalens omfattende kunstprogram.