Gå til sidens hovedinnhold

Åpen bekymringsmelding om fastlegeordningen til Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Det er mange årsaker til at fastlegeordningen nå vakler. Staten fulgte ikke opp sine lovnader ved innføringen om å raskt øke basistilskudd slik at pasientlistene kunne reduseres.

Legeforeningen valgte å prioritere takster framfor økning av basistilskudd i sine forhandlinger med Staten. Ordningen med statlig godkjenning av nye legestillinger opphørte 1. juli 2013. Det ble da fritt fram for nye stillinger i sykehus og sentrale strøk. Kommunene har i for stor grad vært «bakpå» med å forutse utfordringene.

Da jeg i 2014 skrev en vurdering om utfordring i rekruttering av leger til Steinkjer, ble dette i stor grad avvist av administrasjon og politikk med at «dette hadde ikke vært noe problem i Steinkjer». En betydelig økning i kvinneandel nyutdannede leger gjør at potensielle søkere til fastlegestillinger nå har helt andre krav og preferanser mht rammer og innhold. Dette er forståelig. Ordningen som Legeforeningen fikk aksept for på 90-tallet med kjøp av «goodwill» ved overdragelse av legepraksis, utgjør nå en betydelig hindring for søkere som kan tenke seg å overta en privat fastlegepraksis.

Dagens underfinansierte (feilfinansierte?) ordning gir også betydelige utfordringer ved fravær pga sykdom eller permisjoner. Den gir også en betydelig usikkerhet omkring økonomi ved avslutning av praksis. Jeg ser ellers at det nå er et betydelig problem med elendighetsbeskrivelsen av situasjonen for dagens fastleger. Arbeidssituasjonen til fastleger blir på mange måter «snakket ned» selv om ikke det er hensikten.

Fastlegeordningen har fungert som et svært godt fundament i den norske helsetjenesten. Det gamle allmennmedisinske slagordet KOPF (kontinuerlig, omfattende, personlig, forpliktende) var en viktig del av ideologien bak ordningen. Hvis ordningen kollapser, står sannsynligvis de store private helseaktørene klare til å komme med sine «tilbud» om å dekke opp allmennlegetjenester. Hvis det skjer, vil det være en katastrofe for kvalitet og kontinuitet i primærhelsetilbudet til befolkningen.

Sterke virkemidler må settes inn raskt for å redde ordningen. Staten må ta ansvaret for å redde økonomien. Legeforeningen må akseptere en endring i den økonomiske profilen i ordningen, og kanskje også akseptere at ordningen med kjøp og salg av «goodwill» avvikles. Kommunene må gis økonomisk mulighet til å tilby gode fastlønnsordninger.

Som tidligere allmennpraktiker/fastlege gjennom 31 år ser jeg nå at juvelen i norsk helsevesen er truet, og at det er behov for rask handling.

Kommentarer til denne saken