Med trønderblikk

Han er fra Levanger, men jobber i Steinkjer med å skaffe folk jobb i hele Trøndelag. Kanskje ikke så rart at Andreas Jenssen Hjelmstad er opptatt av å se hele regionen som et felles arbeidsmarked?

Foto: Tore Vikan

Nyheter

Jobb. Et kort, lite ord, men så veldig viktig. Og det er nettopp jobb Andreas Jenssen Hjelmstad jobber med. Som markedsansvarlig i JOBBiT (tidligere JOBBiNT) er jobben hans å sørge for at andre får seg jobb, og at bedrifter i Trøndelag får tilgang på kompetent arbeidskraft.

– Bolyst og kultursatsing er kjempeflott og viktig, men skal du få folk til å flytte et sted, er det jobbmuligheter som er det aller viktigste, sier han bestemt.

Langvarig pause i studiene

Selv startet han sin yrkesmessige karriere litt tidligere enn tenkt, og studiepausen han tok for å jobbe, har nå vart i ti år.

– Jeg er en halvstudert røver. Mens jeg studerte økonomi i Trondheim, fikk jeg et vikariat i Vital forsikring. Der ble jeg i tre år, før jeg i 2010 ble finansrådgiver i det som den gang var Fokus bank, senere Danske Bank. Etter at jeg flyttet tilbake til Levanger i 2011, fortsatte jeg i Danske Bank, og ble banksjef der i 2013 som den yngste i landet, forteller han.

Den bakenforliggende årsaken til at skogningen flyttet hjem til Levanger, finner vi i politikken. Allerede i ung alder ble han engasjert i Unge Høyre, hvor han etter hvert også ble fylkesleder og landsstyremedlem. Da Levanger Høyre i 2011 trengte en ny listetopp og ordførerkandidat, gikk forespørselen til Hjelmstad, som den gang var bare 25 år.

– Det ble ingen ordførerpost, men jeg fikk plass i formannskapet. Jeg tok gjenvalg i 2015, men kommer til å gi meg etter den inneværende perioden. Det har vært veldig lærerike år, men det har også tatt mye tid. Det fine med kommunepolitikken kontra politikk på nasjonalt plan, er at man kommer nærmere tjenestene og brukerne, og ser resultatene raskere og mer håndfast. Blant det jeg er mest fornøyd med å ha vært med på, er utviklingen på Moan sør. Det var jeg en ivrig forkjemper for, og i dag har det vokst fram en ny bydel der. Samtidig synes jeg det er veldig leit at Levanger som en av få kommuner ikke har innført erstatningsordningen for tidligere barnevernsbarn, til tross for at vi hadde to skoler som var riktig ille. Det skjemmes jeg over at vi ikke har fått til, sier han.

Politisk engasjement

Han snakker seg lett varm når det kommer til urettferdighet og de svake i samfunnet, og dette samfunnsengasjementet var der allerede i ung alder. Mye av grunnlaget for en karriere i politikken mener han ble lagt hjemme hos besteforeldrene på Skogn.

– Både moren min og faren min jobbet skift, og var mye borte. Jeg var derfor mye hos mormor og morfar, som bodde i nærheten. Der var det en god del diskusjoner og politikkprat. Senere fant jeg ut at morfar hadde vært sentral i Høyre, men det visste jeg ikke den gangen, og det var ikke utslagsgivende for at Høyre ble mitt parti. Det handlet mer om at jeg har en tro på enkeltmennesket, sier han.

Men selv om han gikk inn i politikken, var det ikke de store og ambisiøse målene som lå bak.

– Jeg er egentlig overraskende lite målbevisst. Det var ikke sånn at jeg hadde et mål om å bli banksjef da jeg begynte der, eller et mål om å bli ordfører da jeg gikk inn i politikken. Jeg er mer opptatt av at det jeg holder på med interesserer meg og gir meg noe tilbake. Jeg har vært mest opptatt av å gjøre en best mulig jobb med det jeg driver med, da må du brenne for oppgaven og ikke alltid tenke på neste karrieresteg.

Et felles jobbmarked

Nå er han altså i JOBBiT, og de har nylig gått fra å jobbe med rekruttering av arbeidskraft i Nord-Trøndelag, til å dekke hele Trøndelag.

– Akkurat det er jeg veldig glad for. Vi må slutte å se på Trondheim som en konkurrent, for det er Oslo som er den store konkurrenten når det gjelder å rekruttere kompetent arbeidskraft. Hvert år forsvinner mange hundre kloke hoder fra Nord-Trøndelag, og selv om noen havner i Trondheim, er det i Oslo-området du finner hovedvekten av dem. Derfor mener jeg Trøndelag må jobbe sammen for å beholde og tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Det er litt det samme som vi ser i mangelen på samarbeid på Innherred. I stedet for å drive med lokaliseringskamper og trekke i ulike retninger, bør vi fremheve at på aksen Steinkjer til Stjørdal bor det nærmere 100.000 mennesker, og at de fire småbyene er veldig komplementære og utfyller hverandre godt med tanke på jobbmuligheter. Sammen kan vi få til mer, blant annet med tanke på å jakte på større bedrifter innen privat næringsliv. Vi har generelt vært for dårlige til å synliggjøre de mulighetene som fins i regionen, i tillegg til at det har vært et problem at mye rekruttering foregår «under bordet». Her tror jeg JOBBiT er og blir viktig i årene framover, sier han.

– Som levangsbygg, hvordan ser du på Steinkjers rolle i det nye Trøndelag?

– For meg ser det ut som Steinkjer er på god vei til å fylle en rolle som administrasjonssted, og at de har kommet styrket ut av reformene som pågår. Jeg mener det er viktig også for resten av Nord-Trøndelag at vi har et regionsenter med tyngde. Så er det viktig at ledelsesfunksjonene som nå kommer til Steinkjer blir. Hvis ledelsen forsvinner, blir som regel resten med på lasset før eller siden, påpeker han, og legger til:

– Jeg tror også Steinkjer har et uforløst potensial for å skape nye arbeidsplasser. Byen ligger sentralt til, og ny teknologi gir nye muligheter for å etablere for eksempel callsentre. Rimeligere kontorlokaler enn i større byer bør være et godt argument for etablering av slike og andre virksomheter i Steinkjer.

Fascineres av gründere

Som ansatt i JOBBiT jobber han tett med de andre miljøene på T:lab, blant annet Steinkjer næringsselskap og Intro Trainee.

– Jeg er imponert over det de har fått til her. Når vi etter hvert skal leve uten oljen, tror jeg gründerne blir veldig viktige. Jeg har alltid latt meg fascinere av folk som skaper ting nesten av pur vilje, og har tro på en renessanse for gründerne i årene framover. Bare se på Drivhuset i Steinkjer, hvor mange suksessbedrifter som har vokst fram der.

– Kunne du selv vært gründer?

– Vel … ikke i dag. Om det er bakgrunnen fra finansbransjen, eller det at jeg har blitt eldre, vet jeg ikke, men risikoviljen har nok blitt svakere enn den var tidligere, humrer han.

Litt risikovilje trengs det kanskje også for å kaste seg ut i familielivet etter å ha vært singel en stund.

– Jeg begynner å komme i en alder der det er naturlig å tenke på å komme seg i etableringsfasen, hvis jeg finner den rette. Jeg har blitt mer og mer glad i hjemplassen min, og ser for meg å bli boende i Levanger, selv om det har sine ulemper å bo i en by der store deler av sentrum er totalfredet. Hvis jeg skal male fasaden på bygården der jeg bor, må jeg for eksempel bruke en spesiell linmaling, sier han en smule oppgitt.

Det er nok likevel tryggest å holde seg inne med Riksantikvaren …