Den blodige oktober -uka

Det er et blodig 75-årsminne som snart kan rulles opp: Unntakstilstanden og terrorbølgen i Trøndelag mellom 6. og 12. oktober 1942.

UNNTAKSTILSTAND: Josef Terboven, her i sin berømte tale til tyske styrker og norsk politi på Trondheim Torg mandag 6. oktober 1942 da han erklærte sivil unntakstilstand. Foto: privat

UTLYSTE BELØNNING: I dette utklippet fra Nord-Trøndelag & Inntrøndelagen 7. oktober 1942, ble det utlyst dusør for de som kom med tips om sabotasjen i Malm. Vi ser også liste over hvem som ble skutt på Falstad, og en forhåndssak om Terbovens besøk i Trondheim. Foto: Tore Vikan

Nyheter

I løpet av disse dagene ble 34 personer henrettet. 10 kjente trøndere ble arrestert 6. oktober som ”sonoffer” og skutt om natten på Falstad, og de neste to døgnene ble 24 mann fra Majavatn-området skutt. Også det etter standrett på Falstad.

Det var SS-general Rediess som undertegnet dødsdommene, og for de ti sivile borgerne i Trøndelag var begrunnelsen kald og kynisk nok: Skutt som soning for flere sabotasjeforsøk. Rikskommisar Terboven avslo benådningene i tur og orden.

– Må slå hardt til

Josef Terboven var rikskommisaren som mandag 6. oktober 1942 kom til Trondheim med tog. Ifølge referatene ble han mottatt av de tyske hær- og SS-sjefer i Trøndelag, men også av fylkesfører, fylkesmann og Quislings rikspolitisjef og et tysk æreskompani.

Hva var det Terboven ville med sitt uventede besøk?

Svaret kom raskt og nådeløst. I en tale på Trondheim Torg like etter ankomsten sa han på bakgrunn av flere sabotasjeaksjoner at ”jeg har lenge og storsinnet sett tiden an, men nå har jeg sett meg nødt å slå hardt til.”

Han gjorde det også kjent at de første reaksjonene ville komme i løpet av samme dag.

Unntakstilstand

Unntakstilstanden ble så proklamert. Planene var trolig lagt i forveien på sentralt tysk hold med støtte fra NS-ledelsen med fylkesfører i førersetet. Samtidig med Terbovens proklamasjon ble det satt i verk aksjoner i Trondheim, i åtte kommuner i Sør-Trøndelag, i alle kommuner i Nord-Trøndelag pluss Grane kommune nord for fylkesgrensen. Tysk ordenspoliti fra Oslo sammen med norsk politi hadde en styrke på 1730 mann pluss 80 høyere offiserer som deltok. SS sin avdeling på 115 mann kom i tillegg til støtte fra Wehrmacht.

Samme dag ble det innført portforbud mellom klokka 20.00 og 0500, kinoene ble stengt, møter og forsamlinger med folk forbudt. Videre måtte det til spesiell tillatelse for å reise med tog og buss. Terboven hadde slått til! Han proklamerte at «enhver motstand blir slått ned med våpenmakt. Den som motsetter seg forordningene blir stilt for standrett». Og henrettelsene etter standrett var alle signert av general og politisjef Rediess.

Dødsdommer

Dødsdommene kom samme dag. 10 kjente nordmenn ble arrestert mandag 6. oktober om ettermiddagen. Fem og fem ble de skutt på Falstad sent på kvelden etter militær standrett – to jurister, en teatersjef, en redaktør, en ingeniør, en banksjef, en skipsmegler, en byggeleder og en kaptein.

”Vi følger ikke den demokratiske metode som går ut på å henge de små og la de store løpe, men tar fatt i de store som trekker i trådene”.

Slik falt Terbovens ord på Trondheim Torg denne skjebnesvangre mandagen før de første dødsdommene for 75 år siden.

Begrunnelsen for unntakstilstanden var at befolkningen passivt eller aktivt hadde bistått ved flere aksjoner. Det være seg kampen mellom motstandsfolk og tyske SIPO om våpenlager på Majavatn 6. september, engelsk raid mot kraftverk i Glomfjord 20. september, og natten til 5. oktober med aksjonen mot Fosdalens Bergverks AS i Malm.

Dramatisk i Malm

Aksjonen i Malm førte til at politimesteren i Steinkjer annonserte i Nord-Trøndelag & Inn- trøndelagen at den/de som hadde opplysninger som førte til pågripelsen av tre etterlyste personer i forbindelse med sprengningen i Fosdalen ville bli belønnet med 5000 kroner.

De tre var sabotører fra Kompani Linge, og ble ledet av løytnant Per Getz fra Bya- fossen – mannen som også var med å sette Thamshavnbanen på Løkken ut av drift tidligere samme vår. Oppdraget å sprenge kompressorene i gruva i Malm fikk Linge-kompaniet i august 1942. Tre lokalkjente sabotører ble satt på oppdraget. Foruten Getz var det sersjant Grong og korporal Brønn.

Shetlandsgjengen transporterte de tre over Nordsjøen med skuta «Axel». 19. september ble de satt i land i Nærøy, og ble transportert den siste etappen til ei hytte like sør for Steinkjer av legendariske «Siggen» Holstad. Her lå de i dekning fram til sabotørene fikk klarsignal for operasjon «Kestrel». Sent på kvelden 4. oktober ble de kjørt til et oppholdssted like utenfor Malm sentrum av Jalgot Aastrøm fra Steinkjer.

Trioen tok seg i nattens mulm og mørke lett fram til maskinhuset. En vaktmann (Karl Rosèn) på post ble bundet og ført ut mens sabotørene la inn sprengladninger på de tre kompressorene. Det var forresten to mer enn de regnet med. Ladningene ble tidsinnstilt. Lingekarene forlot området i 0200 tida, og en halv time senere ble kompressorer og bygningen blåst til himmels. Dermed var produksjonen av jernmalmslig til våpenfabrikkene i Ruhr og Schlesien satt ut av drift for en periode. Den tyske styrken som var forlagt i Malm ble sammen med befolkningen i gruvebyen vekket av den sterke eksplosjonen. Da var sabotørene på god veg til Gaulstad der grenselos Peder Elvereng førte dem trygt over grensen. Vel tilbake i England var de klar for ny innsats i Kompani Linge

Allerede dagen etter de første dødsdommene ble det satt standrett på Falstad med SIPO-sjefen i Trondheim, Gerhard Flesch, som leder. Først ble det felt 15 nye dødsdommer den 7. oktober. Dagen etter ytterligere ni. Samtlige fra området i Majavatn var anklaget for våpen- og sprengstofftransport, men dommene falt for forbrytelse mot forordningene i den sivile unntakstilstanden. Det gikk mot kveld den 7. oktober da gestaposjef Flech forkynte dødsdommene – kaldt, likegyldig, autoritært. Ved de to siste hen- rettelsene var det 17 barn som ikke lenger hadde en far.

Serie avsettelser

NS-ledet redaksjon i Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen forsvarte Terbovens handlinger. Skylden ble lagt på ”emigrantklikken i London og deres håndlangere” og videre at ”frekkheten og freidigheten hadde stadig vokst inntil begeret var fylt gjennom de sabotasjer som har funnet sted i det siste”.

I løpet av unntakstilstanden ble det satt i gang en serie avsettelser av offentlige tjenestemenn, av styremedlemmer og ledere for private bedrifter. Alt satt i scene av NS fylkesfører i Sør-Trøndelag, som også satte opp listen over de 10 gisler som ble henrettet 6. oktober. Her i Steinkjer ble rektorene for folkeskolen, realskolen og landsgymnaset avsatt sammen med lærere blant annet i Steinkjer og Beitstad. Til og med hele styret i Snåsa Handelslag fikk avskjed på grått papir. Terboven hadde gitt fylkesfører for NS i Sør-Trøndelag, Rogstad, utvidede fullmakter under unntagelsestilstanden. Han satte opp gissellistene, og på løpende bånd og med jernhånd brukte han fullmaktene som skapte frykt-

Henrettelser og fangenskap

I kjølvannet av terrordøgnene fulgte Josef Terboven opp med okkupasjonsårenes hardeste forordning om dødsstraff – blant annet for å lytte på annet enn tysk kontrollert radio og for å lese illegale aviser. Det hører med til krigstida at 62 personer ble henrettet når det gjaldt illegale aviser og av dem som ble arrestert døde 150 i fangenskapet. Under unntakstilstanden ble ifølge tyske dokumenter 12.850 personer kontrollert sammen med 3300 kjøretøyer, og 1334 hus og gårder ble gjennomsøkt i forbindelse med arrestasjon av et 90-tall personer.

Dette var krigens mørke uke så vel i Steinkjer som i hele Nord-Trøndelag. Unntakstilstanden krevde flere ofre enn noen av de andre straffereaksjoner som ble satt i verk under fem års okkupasjon i Norge.