Med hjertet i Malm

Selv om Karin Widegren har fått seg jobb i Steinkjer og gården hun og mannen bor på ligger ute for salg, har hun ingen planer om å forlate hjembygda Malm.

Foto: Tore Vikan

Nyheter

For 30 år siden åpnet «Bikuben» på Nordsileiret. Det særpregede næringsbygget, bestående av en rekke heksagoner, huset blant andre Datapower, SELFINT og Kommunedata Midt-Norge. I dag summer Bikuben av barnestemmer og lyden av læring. Her har Steinkjer Montessoriskole hatt tilhold siden 2004, og siden 1. mai i år har Karin Widegren fra Malm vært rektor.

Etter 23 år som ansatt i Verran kommune, blant annet som oppvekstsjef og rektor ved Malm oppvekstsenter, var hun klar for nye utfordringer. Og overgangen fra den offentlige skolen til Montessori-skolen har ikke vært så stor, ifølge henne selv.

– Som rektor er det strengt tatt ikke så stor forskjell. Jobben min her, som i den offentlige skolen, er å sørge for gode arbeidsforhold for de ansatte og å legge forholdene til rette for læring for elevene. Så er det naturligvis en annen pedagogikk som brukes her, men læringsmålene er de samme. Jeg har stor sans for den mer praktiske tilnærmingen til læring som brukes her, og det er spennende med aldersblandingen mellom trinnene. Det er jo også noe som er vanlig på mange små offentlige skoler rundt omkring. Den største forskjellen er kanskje at jeg her rapporterer til et styre i stedet for den kommunale oppvekstavdelingen, sier hun.

Trangere skolerammer

Gjennom 23 år i ulike jobber innenfor skoleverket, har hun sett at utviklingen ikke bare går i riktig retning.

– Det kuttes overalt, og det blir mindre ressurser, samtidig som det stilles nye krav. Det er ungene det går utover, og vi ser jo mange sliter. Her på skolen er vi heldige, for vi har nå fått to helsesøstre som betjener skolen. Jeg ser også at det er en fordel at Steinkjer kommune har egen skolelege. Det hadde vi ikke i Verran, sier rektoren, som valgte læreryrket først i voksen alder.

– Jeg jobbet på kontor tidligere, men det syntes jeg egentlig var ganske kjedelig. Så dermed ble det til at jeg startet på lærerskolen da jeg var 31 år. Senere har jeg tatt videreutdanning i blant annet skoleledelse, og jeg har vært heldig og hatt dyktige ledere som har gitt meg ansvar opp gjennom årene.

Mer ansvar fikk hun også plutselig da hun i fjor sommer ble tilbakekalt fra ferie for å gå inn som fungerende rådmann, etter at Jakob B. Almlid ble sykmeldt i kjølvannet av bråket i barnevernstjenesten i Verran.

– Det å være fungerende rådmann var en interessant erfaring å ha med seg. Jeg kom blant annet litt tettere på prosessen med kommunesammenslåingen, noe jeg syns er spennende. Men jeg trives best «ute i felten», og er veldig fornøyd med å ha fått jobben her på skolen, sier hun.

Merket ikke klasseskillet

Om sin egen tid som skoleelev i Malm på 60- og 70-tallet, sier hun følgende:

– Jeg var nok et rolig og ganske forsiktig barn, men jeg var aktiv utenom skolen. Jeg var med på langrenn og svømming i mange år, og så spilte jeg cello i skoleorkesteret. Det var et stort miljø både for ski og musikk i Malm den gangen, og jeg syns det var veldig artig å holde på med det. Jeg deltok i Hovedlandsrennet på ski en gang, men plasseringen var nok ikke all verden, erindrer hun.

– I «Eplene i Messehagen» er klasseskillene som var i Malm et sentralt tema. Hvordan opplevde du det i din barndom?

– Det må jeg helt ærlig si at jeg ikke merket noe til. Det var barn av funksjonærer i klassen min, men vi lekte sammen alle sammen, så jeg tror klasseskillene var sterkere tidligere – på 50-tallet. Jeg vokste opp på sørsiden av Bratreit-brua, og det var stort sett der vi holdt til. Der var ganske sjelden at vi var på Sanda, så det var spennende å være med dit og handle innimellom, forteller hun. Widegren-navnet stammer fra hennes bestefar, som kom fra Sverige for å jobbe i Verran - først i Folla og senere på Fosdalen.

– Der møtte han ei jente fra Malm, og ble værende, sier hun med et smil.

Litt roligere tider

De siste årene har vært hektiske for Karin Widegren, med byggingen av nye Malm oppvekstsenter mens hun var rektor, nye utfordringer i kommunen og politisk engasjement.

– Jeg må si at jeg er stolt av oppvekstsenteret, det ble veldig bra. Jeg vil også berømme lærerne og elevene som jobbet på en byggeplass i nærmere to år og taklet det så godt, sier hun.

Mens hun sto oppe i byggeprosessen, ble hun overtalt til å stå på Senterpartiets liste til kommunevalget i 2011, og ble valgt inn i kommunestyret, i tillegg til at hun fikk plass i formannskapet.

– Det var en veldig nyttig erfaring, og det var interessant å se hvordan politikken fungerer fra innsiden. Men det ble vanskelig å finne tid til alt som skulle gjøres, så jeg takket nei til en ny periode.

Selv om det er mye å gjøre som rektor på Steinkjer Montessori også, blir det likevel litt roligere tider nå. Hun ser fram til få bedre tid til barnebarn og hobbyer.

– Jeg har seks barnebarn fra 1/2 år til 14 år, og jeg syns det er veldig stas å tilbringe tid sammen med dem, og være med dem på ulike arrangement. Så er jeg også en ivrig vever, og har gått hos Inger Setter på vevstua hennes ved Follavatnet i rundt 15 år. Nå har hun flyttet i leilighet i Malm, og håper å finne lokaler der hun kan fortsette med vevingen, forteller hun.

Veving kan være avslappende, men det er på hytta ved Røssin at Karin virkelig finner roen.

– Hytta er bare en kort kjøretur hjemmefra, og det er dårlig mobildekning der, så det går an å koble ut litt. Helt perfekt, sier hun med et smil.

Det siste året har hun også inntatt golfbanen sammen med datteren Elin, men ifølge henne selv har ikke handicapet gått ned noe særlig foreløpig.

– Men jeg jobber med saken!

Hjerte for Malm

Karin har bodd i Malm hele livet, og hun har vært engasjert i hjembygda på flere fronter. Politikken og organisasjonslivet er nevnt, og i tillegg har hun lang fartstid i styre og stell fra Coop-systemet.

– Den første jobben min var på S-laget i Malm, og jeg kom etter hvert inn i styret. De siste årene jeg var engasjert, var jeg styreleder, og var blant annet med i fusjonsforhandlinger med Coop Steinkjer. Den kooperative tankegangen tiltaler meg, og det har skjedd svært mye i Coop-systemet opp gjennom årene. Det blir spennende å se hvordan det blir videre, sier hun. Spennende blir det nok også på hjemmebane. Karin og mannen har nemlig lagt ut gården for salg, og tenker å kjøpe seg hus i Malm.

– Gården ligger flott til i Malm sentrum, med utsikt utover Beitstadfjorden, så den bør være attraktiv. Det å bo på gård er jo en livsstil, men selv har jeg nok vært mest «stas-bonkjerring» de senere årene, ettersom jeg ha hatt lite tid til å bidra i gårdsdriften. Selv om vi selger gården, ønsker vi fortsatt å bli boende i Malm, for det er her vi hører til. I så måte er jeg veldig glad for den nye veien som kommer – den blir viktig for å skape attraktive bomiljø i Verran, sier hun.

Og apropos miljø - utenfor rektorkontoret skimtes konturene av det som skal bli det nye Helse- og beredskapshuset i Steinkjer. Skolen blir en av de nærmeste naboene, og underveis har det vært en del bekymringer fra skolen om hvordan det blir.

– Alt dette var bestemt før jeg overtok som rektor, men FAU og skolstyret har vært aktive i høringsrundene, og har blitt hørt på de viktigste punktene. I fortsettelsen har jeg tro på at vi får være deltakende i byggeprosessen. Jeg har tillit til at det blir bra for alle parter, slik at skolen og helsehuset kan leve side og side.