"Siste kampen vårres i Stodhallen her sesongen, kom å hei på oss". Sier Svein Roar Susegg

Norges eldste eliteseriespiller

Småbarnsfar Svein Roar Susegg er Norges eldste eliteseriespiller. I tillegg til jobb trener han fem dager i uka - og er ofte borte på kamp hele helga. Belønningen for det er å betale treningsavgift og jobbe mye på dugnad for klubben. Når håper han på stinn brakke i Stodhallen på årets siste hjemmekamp på lørdag.

Søsteren Anita Susess og moren Agnes Susegg er ivrige supportere  Foto: Trine Binde Bratberg

New Articles

-Full Stodhall er den aller beste belønningen, sier 41 år gamle Svein Roar Susegg, som egentlig hadde tenkt å slutte med volleyball for to år siden, men så kom det ingen opplegger som kunne ta over for han.

– Og da vi greide å rykke opp i fjor, syntes jeg det var artig å avslutte karrieren med eliteseriespill, sier 41-åringen, som startet å spille volleyball som 13-åring i Stod samfunnshus.

Det var ingen av guttene i klassen som spilte volleyball, men faren hans var vaktmester i samfunnshuset.

– Jeg lånte nøklene hans, og så sto jeg der og servet i samfunnshusveggen helt alene. I tillegg spilte jeg litt i lag med herrelaget, ja, jeg fikk serve med dem. Etter hvert ble det Egge som ble laget mitt, og som 16-åring var jeg kaptein på kretslaget.

Kort fortalt har han spilt for Koll (Oslo) da de var i 1. divisjon, og for Snåsa – og for Stod de siste årene igjen. Det siste året som eliteseriespiller. Han er den desidert eldste spilleren på det høyeste nivået i volleyball i Norge. Den polske treneren på Stod, Marcin (36) er nest eldst.

– Han er en av grunnene til at jeg orker å bruke så mye tid på volleyball. Han er en veldig flink trener.

– Hvor mye tid må du bruke?

– Vi trener fem dager i uka, også går ofte helga med de helgene det er kamper. Det hender vi reiser etter lunsj på fredag, for så å komme hjem sent natt til mandag. Det er heldigvis ofte to kamper på samme helg, sier trebarnsfaren, som berømmer dem som er hjemme.

– Ja, jeg må skryte av Ingunn, som tar seg av barna når jeg er borte. Men når det er sagt, handler mye om planlegging. Jeg føler at jeg er med barna mine på en god del aktiviteter. Også er avtalen at dette er siste året. Jeg må ta hensyn til dem hjemme.

– Vi antar det er bra betalt å spille på eliteserienivå i volleyball? Volleyball er ikke som fotball, må vite.

– Nei, ingen av spillerne er lønnet, men det er artig, sier den erfarne spilleren og smiler.

Spillerne tjener ikke noe på sporten, de betaler derimot treningsavgift og kjøper ekstra mye med drivstoff.

– Jeg kjører bare fra Steinkjer til Stod, der vi trener de fleste kveldene, men noen spillere kjører helt fra Harran og Skatval.

I tillegg må eliteseriespillerne på Stod bidra mye på dugnad.

– Ja, vi selger dopapir og hjelper til på store arrangement, som martna og festival. Det koster klubben mye å drive på høyeste nivå, sier Svein Roar, som i tillegg jobber med å skaffe laget sponsorer. Det gjør mange av spillerne, i tillegg til ledelsen.

– Du er teipet både her og der. Blir det mye skader?

– Ja, jeg har vondt flere steder. Jeg tråkket over skikkelig for tre år siden, så den ankelen må jeg beskytte. Jeg er redd den ryker for alltid om det skjer igjen. I tillegg er det noe med knær og fingre, men med tape holder jeg godt. Jeg har ikke vondt når jeg spiller. Volleyball er jo så artig!

Sist lørdag tapte Stod mot Viking, som lørdag skal spille NM-finale i volleyball. Stod tapte knepent 0–3 mot Viking, som er et lag i Bergen.

Stod har tre hjemmekamper igjen denne sesongen.

– 20. og 27. januar er det kamper i Stodhallen, og 3. mars er siste hjemmekampen i Steinkjerhallen. Det er plass til noen flere på tribunen, så kom gjerne å se på oss. Den sjuende spilleren (publikum) har hjulpet oss mange ganger!