Alvorlig bekymret banksjef

Banksjef Gunnar Thorsen er alvorlig bekymret for veletablerte folks kredittkortgjeld. Han sier det kan virke som det er en klondykestemning blant en del 40-50-åringer, som strør om seg med mange kredittkort.
New Articles

– Jeg ser at mange i Steinkjer har altfor mye forbrukslån og kredittkortgjeld. Og at utviklingen galopperer. Mange av våre kunder har kredittkortgjeld på 300.000-400.000 kroner. Det er vanlig det nå. Jeg synes det er grunn til å advare mot utviklingen som skjer nå, sier Gunnar Thorsen, som er banksjef i SpareBank 1 SMN.

Thorsen var også banksjef på 80-tallet. Han sier dagens situasjon minner om 80-årene.

– Da eksploderte også forbruksgjelden. Og i etterkant oppsto mange privatøkonomiske tragedier og oppløste familier. Det ble ikke gode forhold i familiene på grunn av mislighold den gang, og det blir det ikke i dag heller, sier Thorsen, som i tillegg til egne kunder med økonomiske problemer, får nye, fortvilte kunder på døra.

– Vi ønsker ikke å ta over andre bankers kunder som har store problemer.

40-50-åringer

Det er ikke ungdommen han snakker om, selv om en del av dem også ganske sikkert har for mye kredittkortgjeld. Nei, det er veletablerte 40- og 50-åringer.

– Ja, det er de vi snakker om nå. De har ikke ett kredittkort. Mange av dem har en bunke, og får med det så mye penger de vil ha. Bruken av kredittkort har eskalert de siste to årene.

Han sier det er veletablerte folk som kommer og skal ha refinansiert sine lån – med kausjon av sine foreldre. Eller søsken.

Gamle kausjonister

– Kausjonistene kan være nokså gamle når låntakerne er i 40–50-åra. Det er trist, men sånn er det.

– Hvor mye kredittgjeld kan det være snakk om?

– Vi har sett eksempler på at folk har 1,5 millioner kroner i kredittkortgjeld. Da er det 300.000 kroner i renter, sier Thorsen, som er ganske restriktiv på forbrukslån.

Når det gjelder kredittkort, så er det bare folk selv som kan være ansvarlig for sine "lån". Det popper opp tilbydere, selskaper som kaller seg banker, og alle har penger de vil låne ut.

– Det er mange selskaper som gjør det bra med denne tjenesten. Selv låner selskapene penger til to prosent rente, og låner dem ut til 20 prosent. Det blir det penger av. Men vi vil at folk skal ha en sunn økonomi, ikke rote seg bort. Det er mange familietragedier inne i bildet her.

Kommer ut av kontroll

Nav-sjefen i Steinkjer, May Beate Haugan, bekrefter det banksjef Gunnar Thorsen sier.

– Folk bruker kredittkort i større grad, og for mange kommer bruken ute av kontroll. Nav ser at det er flere slike saker nå enn før. Vi ser også at det er en betydelig markedsføring mot slike kredittkort, sier Haugan.

Nav har etablert et kompetansesenter for gjeldssaker, som et prøveprosjekt i første omgang.

– Målet er å frigjøre ressurser på Nav-kontoret. Vi bruker mye ressurser på gjeldssaker, sier Haugan, som også ser en økning på gjeldsbyrden til eldre 60 +.

DnB sier det samme

Johnny Hanssen, som er sjef ved DnBs avdeling i Steinkjer, bekrefter også det Gunnar Thorsen sier.

– Dette er noe vi kan si oss enig i, ja. Det er en god del som sliter med forbruksgjelda si. Det er nok dessverre sånn, sier Hanssen, som er veldig betenkt over hvor enkelt det er å skaffe seg penger i dag.

– Man trenger ikke å bruke mange minuttene på nett for å skaffe seg flere hundre tusen kroner, sier Johnny Hanssen.

Det finnes utallige aggressive annonser for forbrukslån. Utlånere lokker med stadig større lånebeløp – og for om mulig å strekke strikken enda mer, tilbyr de stadig lengre nedbetalingstid.

Lån uten avdrag

– Det er en eksplosiv økning i forbrukslån. På fem år uten avdrag har du betalt hele lånebeløpet bare i renter, så det er ikke rart at mange ønsker å friste kundene med å "slippe å betale avdrag", sier kredittsjef i SpareBank1, Endre Jo Reite.

Han sier dette er dyre lån som også gjør låntakerne sårbare ved renteoppgang eller nedgang i inntektene.