|
|
 |
Ukens leder uke 35
Liv i hjertene
Det blir neppe hennes siste reise, men turneen Liv Ullmann legger ut på i disse dager blir i alle fall en slags takk-for-meg tur.
 Verdensstjernen fra Trondheim, født i Tokyo, spiller hovedrollen i Riksteaterets oppsetning av «Lang dags ferd mot natt» av Eugene O'Neill, og etter premieren i Oslo denne uka skal stykkes spilles på ikke mindre enn 50 steder over hele landet. I Steinkjer er vi så heldige å få oppleve Ullmann på scenen på Dampsaga Kulturhus, og her i byen, som på de aller fleste andre plassene, har forestillingen vært utsolgt lenge. Det er ikke til å undres over, for mens kritikerne i flere tiår, ja nesten siden hennes debut på 50-tallet, ikke har latt seg overbegeistre, har folk flest, og dem er det flest av, tatt skuespillerinnen til sitt bryst. At Ullmanns store prosjekt med å filmatisere Et dukkehjem i Norge for noen år siden strandet på grunn av manglende økonomisk støtte, sier det meste om hva slags behandling hun har fått av det offisielle Kultur-Norge.
Liv Ullmann har aldri latt seg knekke av den norske lunkenheten, best synliggjort ved at hun aldri har fått noe tilbud om filmroller siden 1969. Ikke har hun blitt tilbudt instruktøroppgaver heller, for i Norge har vi vært opptatt med å være oss selv nok, mens Ullmann i utlandet har gått fra den ene suksessen til den andre. I fjor la hun Australia for sine føtter da hun instruerte Cate Blanchett i stykket «En sporvogn til begjær», men det er de store rollene på 70-tallet som huskes best, og særlig samarbeidet med den svenske regissøren Ingmar Bergman. Liv Ullmann erobret både Hollywood og Cannes – og ble ikke bare nominert til store priser, men hun fikk også æren av å lede juryen i verdens mest berømte filmfestival. Og om en knapp uke står hun altså på scenen i Dampsaga kulturhus sammen med flere andre meget gode skuespillere, blant andre Bjørn Sundquist, i en meget krevende rolle. Stein Winge har regissert stykket, og med ham, Ullmann og Sundquist blir det et slags mestermøte skrev Yngve Kvistad i VG i går i sin anmeldelse, der terningen viste en seks'er og superlativene fylte opp spaltene. Stykket vil bli stående som en referanse i norsk teater, skrev VG-anmelderen. Det er bare å glede seg til møtet med Liv Ullmann på torsdag i neste uke, for de lykkelige som var tidlig ute og sikret seg billetter til noe som trolig blir norsk teaterhistorie.
|
|
|
