Fredag, 03.09.2010

  STARTSIDEN
  UKENS LEDER
  NYHETSARKIV
  ABONNEMENT
  ANNONSER
  OM OSS
  KONTAKT OSS
  LINKER
  WEBKAMERA
  VÆR
SØK I AVISA
Søk i arkivet


KJØP AVISA

Kjøp eAvis
Kjøp pdfAvis
5

7

8

9

10

Perlen ved Lustadvatnet


Nå skal den skinne igjen, Bodomheimen ved Lustadvatnet. Det gamle praktbygget som sto ferdig i 1888 var på god vei til fullstendig forfall, men i dag arbeider ildsjeler hardt for at Lustadvatnets perle igjen skal ose av fordums storhet.

Jan Erik Moe

Mandag 31.08.2009, 08:49
Endret: Mandag 31.08.2009, 08:52

KJØP BILDE
David Christian Bodom var barnebarn av David Andreas Gram som døde i 1831. Bodum ble utdannet sjøoffiser, og jobbet blant annet som oppsynssjef i den franske marine under vårsildfisket, samtidig som han også drev med geografiske oppmålinger langs kysten. I årene fra 1872 til 1885 fungerte han som norsk/svensk generalkonsul i Arkhangelsk. På den tid var det Bodom-slekta som i hovedsak eide Ogndals-bruket, og det var David Christian Bodom som ville bygge et eventyrslott i fjellbygda Gaulstad. Ifølge Dagfinn Sakshaugs hefte om Bodomheimen var praktisk talt alle voksne menn i Gaulstad- og Skjelstadgrendene beskjeftiget med byggearbeidet som ble kalt "hele dalens eventyr". Arkitekt var den kjente Balthazar Conrad Lange som også sto bak det som i dag er Holmenkollen Hotell, Trondheim jernbanestasjon og Uranienborg Kirke i Oslo.
I 1894 ble Bodomheimen solgt til overrettssakfører H.B. Guldahl, og Bodom døde året etter. Guldahl ble senere fylkesmann i Nordre Trondhjems Amt fra 1916 til 1927, og testamenterte Bodomheimen til Fylkesmandsembetet. Kornelius Skjelstad ble testamentert en årlig livrente på kr. 200,- for å ha tilsyn med heimen. For å gjøre en lang historie kort, er det i årenes løp vært en varierende kvalitet i forhold til vedlikeholdet av heimen. Fylkesmann Lindboe gjorde noen høyst nødvendige reparasjoner. Fylkesmann Sjaastad fikk imidlertid i gang omfattende vedlikeholdsarbeider, men etter dette har ikke Bodomheimen blitt særlig prioritert bortsett fra at ildsjeler innen fylkeskommunen, med blant andre Dagfinn Sakshaug i spissen, gjorde mindre arbeider.

I dag eies Bodomheimen av Stiftelsen Bodomheimen som overtok heimen for en symbolsk sum fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2005. Stiftelsen har som eneste formål å ta vare på eiendommen etter de retningslinjer som ble bestemt ved overdragelsen. En stiftelse kan derimot ikke ha medlemmer, kun et styre, og derfor ble Bodomheimens Venner etablert parallelt med stiftelsen. I dag har venneforeningen 35 medlemmer, og det er disse som står bak gjennomføringen av de mange dugnadene på det gamle praktbygget.
– Vi har skrapa vegger, malt, ryddet skog, vasket og vi vet ikke hva. Og en spesiell bukett går til koret Vålaklang som vasket hele huset, ler Hallgrim Bremset som er leder i stiftelsens styre.
Onsdag kveld var det atter dugnad på Bodomheimen, og denne gang var det for å gjøre klart til Bodomheimens dag søndag den 13. september. Dette også som en del av Kulturminneåret 2009.
– Da skal det holdes andakt, forhåpentligvis i finværet på plenen utenfor bygget. Deretter blir det selvsagt salg av graut, det blir loddsalg og vi skal få litt underholdning. Dette blir også en dag der man vil få omvisning på eiendommen. I tillegg har vi satt oss som mål å få lagt inn vann i løpet av høsten, forteller Aksel Sende.
Bodomheimen har 120 mål skog, samt naust og 120 meter strandlinje ved Lustadvatnet.

– Det er svært mye å ta vare på, og enkelte mener nok at vi har tatt oss vann over hodet. Men stedet er verdifullt for både grenda og kommunen, og når det etter hvert blir ferdig skal bygningene leies ut til for eksempel bryllup og andre "dager", samt til møtevirksomhet. Og prisen skal være svært overkommelig, forteller Asbjørn Køhl.
Når Bodomheimen blir ferdig restaurert, er det imidlertid ingen som kan svare på.
– Man kan ikke sette et tidspunkt for slike ting. Vi har fem bygninger å ta vare på, men allerede nå er det fullt ut mulig å overnatte her. Tidligere i sommer ble Bodomheimen brukt som overnattingssted for Pilgrimsleden som en del av programmet "Verdiskapning på kulturminneområder", sier Bremset.
Hver onsdag ettermiddag møtes dugnadsgjengen i venneforeningen for å ta et tak i og rundt den 120 år gamle praktboligen ved Lustadvatnet. Og sakte, men sikkert gjenopplives fordums storhet.
– Men det hadde vært fint om flere deltok i arbeidet. Det er sosialt og humørfylt. Og det hadde vært spesielt trivelig med flere jenter, ler Aksel Sende.


2
3